De siste årene har Melhus kirke vært preget av orgelkonflikt og personalkonflikt. For første gang er det to lister ved valget til menighetsråd, men folkene bak den alternative lista bedyrer at den ikke er en protestliste.

Les også: Her er kandidatene

– Det som er gjort er gjort, og lovlige fattede vedtak skal respekteres. Men vi har en folkekirke, og vi ønsker en kultur der de folkevalgte organene får den makten de etter kirkeloven skal ha. Kirkeorganene forvalter fellesskapets interesser, og det må være samme åpenhet der som i de kommunale organene, sier Helge Bjørn Bæverfjord. Han er på 10. plass på kandidatlisten fra Melhus Bygdekvinnelag med flere, som den alternative listen heter. Den andre er nominasjonskomiteens liste.

– Ikke noe reelt valg

Astrid Klomstad, som er leder i Melhus Bygdekvinnelag, forteller at det er lenge siden de bestemte seg for å danne en liste til menighetsrådsvalget.

– Ved valget for to år siden foreslo vi noen kandidater, men fikk til svar at det allerede var «nok navn», sier hun. Dermed fikk man en liste med 14 navn som skulle fylle 13 plasser.

– Det var jo ikke noe reelt valg, og vi bestemte oss da for at vi ville ha det annerledes ved neste valg. Nå sørger vår liste for det, sier Klomstad. Med to konkurrerende lister øker også antallet kandidater som skal velges. I år er det 31 kandidater i Melhus sokn, og det skal velges åtte faste medlemmer og ti varamedlemmer.

Det er første gang det eksisterer to konkurrerende lister til menighetsrådsvalget i Melhus sokn, og det er svært uvanlig også på landsbasis.

– Slik sett er det jo litt spesielt. Men vi håper dette blir mer vanlig etter hvert. Vi ønsker et større engasjement rundt kirken, som er en svært viktig kulturinstitusjon, sier Bæverfjord. Ved forrige valg var valgdeltakelsen i Melhus menighet på 4,1 prosent, mot en valgdeltakelse på 8,8 prosent på landsbasis. Valgdeltakelsen i menighetene varierer fra 0,4 prosent til 78,8 prosent, med en gjennomsnittlig oppslutning på 18,4 prosent.

Stor takhøyde

Kandidatlisten fra Melhus Bygdekvinnelag med flere, har laget en programerklæring. Der heter det blant annet at de vil jobbe for en folkekirke som preges av åpenhet og toleranse, og som ledes etter de demokratiske prinsippene som gjelder også ellers i samfunnet. Ved valgene til bispedømmeråd er det i år alternative lister i alle bispedømmene. Det er i regi av Åpen folkekirke, som startet som en reaksjon på Kirkemøtets vedtak om å ikke lage liturgi for vigsel av likekjønnede par.

– Selv om vi ikke er en del av Åpen folkekirke, så er vi på linje med dem. Alle skal kunne si at dette er «min kirke». Vi ønsker stor takhøyde og plass til alle, sier Bæverfjord.