– Det hadde ikke blitt mye trening med oss, skulle vi kjørt helt til Melhus, fastslår Janne Lise Hansen.
Hun bor på Gåsbakken, noen få hundre meter fra treningssenteret, og trener her jevnlig sammen med venninnene Grethe Stenersen og Maylen Rognskog.
– Vi er fryktelig avhengige av dette senteret, sier Maylen.
De trener fast, fire ganger uka, men innrømmer at jula ble litt slapp. Tidlig i januar var de imidlertid på plass igjen, og godt i gang med oppvarming før klokka 10 på formiddagen.
Utemennesker
På dette treningssenteret er det ikke et merkbart større trøkk i januar, når alle skal begynne et nytt og bedre liv. Tilstrømmingen av folk er jevn, sier eier og driver, Roar Kulbrandstad, men kanskje enda mer væravhengig enn andre steder.
– Hølondingene er veldig glade i å være ute og gå på ski og sånt, så de går ikke inne på en tredemølle, når det er fint vær ute, smiler han.
Roar kjøpte huset som treningssenteret ligger i, i 2009. I 2011 tok han over treningssenteret også, da de tidligere eierne ønsket å gi seg.
– Det var ingen åpenbar interesse fra andre for å kjøpe, så da gjorde jeg det. Det er jo artig å få til noe på bygda også, sier han.
Lite men godt
Det lille treningssenteret har i underkant av 70 medlemmer, og tilbyr to timer spinning i uka, samt et lite, men innholdsrikt utvalg apparater og frivekter.
Men selv om Roar eier et treningssenter, er han ikke en utpreget vektløfter selv.
– Jeg synes det er mer artig med fellestreninger. Fotball er artig. Jeg står ikke og pumper vekter, den treningen får jeg på jobb, mener Roar, som er snekker av yrke.
