Nordmenn er glad i fuglene sine. 400 000 av oss legger ut mat til dem fast, ifølge undersøkelser fra Norsk Ornitologisk Forening (NOF).

Noen er mer entusiastiske enn andre, ifølge foreningen.

Les også: Bekymring for rypa

Les også: Ønsk denne god tur til Sør-Afrika

– Mange spør om de må fortsette å mate fuglene gjennom hele vinteren når de først har startet med det. De føler de nesten ikke kan reise på ferie fordi fuglene da ikke får maten sin, sier Morten Ree i NOF til nyhetsbyrået Newswire.

Det korte svaret på om du må mate hele vinteren, er nei.

– De fem-seks kjøttmeisene du ser på fuglebrettet i løpet av en dag, som vi fort tenker på som ’’fuglene mine’’, kan i løpet av en vinter dreie seg om over 300 forskjellige individer, sier Ree.

Fuglemat får du kjøpt i mange slags forretninger etter hvert, for eksempel Biltema som selger over 100 tonn solsikkefrø, fugleblanding og meiseboller i løpet av et år. Hvor streng vinteren er, har mye å si for hvor mye som går unna.

Tilleggsmat

Men trenger egentlig fuglene mat fra mennesker når snøen har gått?

– Om sommeren er det ofte en overflod av mat. De fleste småfugler går over til å spise larver og insekter, som gir mer næring enn frø og bær. Men det skader ikke å legge ut litt mat også i sommerhalvåret. Aktiviteten rundt foringsplassen kan bli stor når man i tillegg får besøk av mange arter som ikke er her vinterstid, sier Morten Ree i NOF.

Hvis du legger ut mat om sommeren, spiser de voksne fuglene gjerne det foret selv og får bedre tid til å lete etter riktig mat til ungene sine, ifølge fugleekspertene.

– De som mater fugler fast er også glad i å se på fugler. Ved å fortsette matingen utover våren og sommeren, er du garantert mer fugletitting for hele familien, sier Dag Bergby i Biltema.

Tid for fuglekasser

De neste to månedene er tiden for å henge opp fuglekasser.

– Sjansen for å få hekking i fuglekasser samme år som de henges opp, øker jo tidligere du kommer i gang. Allerede i slutten av mars kan kjøttmeisene begynne å okkupere en kasse og etter hvert legge egg, som regel i siste halvdel av april, sier Morten Ree.

Det moderne skogbruket har redusert mengden naturlige hulrom i skoglandskapet. For mange hullrugende fuglearter er derfor tilgang på fuglekasser av stor betydning.

Med et par plankebiter og ganske få redskaper lager du enkelt fuglekasse selv også.

– Å lage fuglekasse er vel selve svenneprøven for amatørsnekkere. Det er en veldig hyggelig aktivitet å ha med barna på også. På nettet finnes mange og gode tegninger, sier Dag Bergby i Biltema.

Riktig størrelse på kassen og hulldiameter bestemmes ut fra alt hvilken fugl du ønsker at skal bruke fuglekassen. Utførlig informasjon om dette finnes for eksempel på fuglevennen.no.

Flere råd om fuglemat og fuglekasser:

- Solsikkefrø er svært populært til mange fuglearter, men ikke alle kan få av skallet på disse frøene. Derfor anbefales et variert kosthold på en foringsplass: Meiseboller, jordnøtter, spekk, kokosnøtt, frukt og oppsmuldret, gammelt brød.

- Fuglene liker å kunne skjule seg for å spise. Det er derfor en fordel om foringsplassen er nær busker og trær slik at fuglene har en plass å gjemme seg for fiender som rovfugl og katter.

- Hullet i fuglekasser: Tradisjonell meisekasse har 32 millimeter diameter innflyvningshull. Passer godt til kjøttmeis, blåmeis og svarthvit fluesnapper. Litt større kassetyper med innflyvningshull på 50 millimeter passer godt til stær, pilfink og gråspurv.

-  En fuglekasse bør ikke henges rett mot sør. Det kan føre til overoppheting og død for fugleungene.

- En fuglekasse bør helle litt framover slik at det blir enklere for ungene å forlate redet.

-  Taket på fuglekassen bør ha ganske langt utstikk for å skjerme innflyvningshullet for regnvær og kråkefugl.

- Sittepinne utenfor kassehullet ble mye brukt tidligere, men anbefales ikke. Kråkefugler kan sette seg der og vente på at ungene skal komme opp i hullet.

(Kilde: Norsk Ornitologisk Forening)