Fra 50-tallet og fram til 80-tallet kjempet seniorlagene til Flå og Melhus stadig i tette lokaloppgjør på fotballbanen. Selv om det har gått noen år siden den tid sitter praten fortsatt løst. Det er stor takhøyde og mye humor når de gamle fotballfiendene møtes den dag i dag.
Lokale fotballhelter
Mimring og gamle historier fortelles over en lav sko, noe som knytter karene sammen på tvers av klubbgrenser.
De bidro til et stort engasjement i klubbene, samt blant tilskuerne som trofast møtte opp for å heie fram sine lokale helter. Og spillerne selv var kamerater på fritida selv om det var høy temperatur og kriging på matta. Arne Graabak spilte på Melhus fra høsten 1959, og hans søskenbarn Jon spilte da på Flå. Da lagene møttes til oppgjør i 1960 var spenningen stor.
– Det var en forferdelig kamp. Hvis vi slo Flå rykket de ned, og hvis Flå slo oss rykket vi ned. Når det var ett minutt igjen var stillingen 1-1, og Melhus fikk innkast. Det endte med at jeg scora det avgjørende målet, og Melhus vant. Da husker jeg at jeg gikk inn til Jon i klubbhuset og pekte på foten min og sa; Se på denne foten, Jon, den fikk dere til å rykke ned! humrer Graabak, som føyer til at konkurransen dem imellom startet allerede i årene med barnefotballen.
Ildsjeler må til
Til tross for at de eldre karene sitter igjen med mange minner, blir Flå nå en del av den nye klubben Gaula FK. Dette har gjort flere av de gamle fotballspillerne bekymret for rekrutteringa til fotballen i lokalmiljøet.
– Det har så mye å si for nærmiljøet å ha et eget lokalt fotball-lag, men da kreves det ildsjeler som står på. Engasjementet til ildsjelene som legger ned en innsats betyr enormt mye for tilsiget av nye spillere. Det trengs små miljø for at man i det hele tatt skal få til denne rekrutteringen, mener Gisle Krigsvold.
Nå som Flå mister sitt lokale fotball-lag ble derfor fredagens kamp mot Melhus historisk, siden Melhus for aller siste gang møtte Flå til lokaloppgjør. Og kampen i 5.divisjon for menn endte 1-3 i favør Melhus.