«Store utfordringer». Det er konklusjonen i revisjonsrapporten for Midtre Gauldal sykehjem, som nå er lagt frem.

Mangler rutiner

Problemene på sykehjemmet gjelder hovedsakelig mangler på skriftlige rutiner på flere områder. Den interne kontrollen er for dårlig, ifølge rapporten. I tillegg får ikke brukere og pårørende tilstrekkelig anledning til å påvirke sin hverdag, gjennom brukermedvirkning. Det er ifølge rapporten i altfor liten grad satt i system. Og det spriker stort blant de ansatte på deres holdninger til brukernes manglende rett til medbestemmelse.

Bruk av tvang

Når det gjelder samtykkekompetanse og bruk av tvang, fastslår rapporten at det foreligger ulovlig bruk av tvang i flere situasjoner ved sykehjemmet. Revisjonen stiller seg «svært kritisk» til dette, og de mener det er manglende kunnskap og bevissthet om bruken av tvang blant de ansatte.

Det er lite lystig lesing, men revisjonen trekker også fram positive elementer i sin rapport: Sykehjemmet har god kontroll på legemiddelhåndteringen. Selv om sykefraværet er meget høyt i enheten, skjer oppfølgingen av de sykemeldte i hovedsak i tråd med regelverket.

Høsten 2016

Revisjonen er utført av Revisjon Midt-Norge IKS, på bestilling fra Midtre Gauldal kommunes kontrollutvalg. Revisjonen ble utført høsten 2016. De har gjort intervju med en rekke ansatte, foretatt spørreundersøkelse til alle ansatte, gjennomgåttsykehjemmets systemer og gått gjennom en stor mengde dokumentasjon, ifølge rapporten.

Kulturforskjeller

Intervjuene med de ansatte tegner ifølge rapporten et bilde av at det er en kulturforskjell mellom de ansatte når det kommer til brukermedvirkning:

Noen er opptatt av å lytte til pasientene, og prøver sammen å finne ut hva de ønsker. De prøver å la pasientene bestemme selv, så lenge det ikke er fare for liv og helse. Så har du en annen gruppe, som i langt større grad styrer pasientene. Noen av de ansatte mener denne kulturforskjellen både skriver seg til yrkesbakgrunn og alder blant de ansatte.

Dette er et sitat fra én ansatt, som er gjengitt i rapporten:

«Det er en utfordring ved sykehjemmet at nattevaktene krever at alle brukere skal være lagt før de kommer på jobb kl. 22. Dette er en ukultur, og det grenser mot tvang. På grunn av denne praksisen hender det for eksempel at brukere gråtende må bli lagt i seng før de selv ønsker.»

Medvirkningen blant de pårørende er i for liten grad satt i system, ifølge intervjuene. Tidligere har det vært forsøkt å etablere et pårørendeutvalg, som man har lyktes med. Høsten 2016 arrangerte ledelsen et pårørendemøte, hvor de informerte om at de ønsker å etablere et brukerråd.

Samtykke

Samtykkekompetanse gjelder kort fortalt at helsehjelp bare kan gis med pasientens samtykke. Med mindre det foreligger lovhjemmel, eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp uten samtykke. Dette står i paragraf 4-1 i Pasient- og brukerrettighetsloven.

Revisjonen skriver at det må være gode rutiner for å vurdere om samtykkekompetansen blir overholdt i de enkelte situasjonene.

Omtrent halvparten av de ansatte svarer at de er trygge på hva samtykkekompetanse innebærer. 22 prosent svarer at de ikke er trygge på det, mens 29,3 prosent ikke vet.

Rapporten skriver at det er lite bevissthet og for lite kunnskap om bruk av tvang. De skriver videre at det er planer om å opprette enkelte ressursstillinger ved sykehjemmet, som skal ha et særlig ansvar for å følge opp de ansatte faglig. Bruken av tvang skal være et slikt fagområde.

Tvangsbruk

Rapporten ramser opp eksempler på bruk av tvang, som de ansatte har dokumentert at de har opplevd eller vært vitne til:

  • Brukere må stå opp eller legge seg mot sin vilje

  • Brukerne medisineres mot sin vilje

  • Brukere har blitt fysisk tilbakeholdt

  • Brukere har fått tannpuss mot sin vilje

  • Brukere har blitt dusjet mot sin vilje

Rapporten skriver videre at det er iverksatt arbeid på flere områder i dette feltet. Blant annet jobber de for at alle pasienter skal ha primærkontakter, og at det i større grad skal gjennomføres kartleggingssamtaler ved innleggelse.

Der det brukes tvang, skal det etter loven være vedtak om bruk av tvang, der det er nødvendig. De har funnet svært få vedtak om tvangsbruk, men de ansatte gir uttrykk for at de kjenner til hendelser revisjonen mener tydelig vitner om tvangsbruk.

Høyt sykefravær

Sykefraværet på sykehjemmet er høyt. I perioden 2010 til 2014 har det variert fra 7,9 til 13,3 prosent. Det høyeste fraværet var i 2014. Sykefraværet er økende, særlig øker langtidsfraværet.

Flertallet av de ansatte peker på generell slitasje som den viktigste årsake til sykefraværet. Noen ser det i sammenheng med at mange ansatte er godt voksne. Mange ser det i sammenheng med grunnbemanningen som de mener er lav, og arbeidspresset som følger med. Noen peker på fraværet av en god og synlig ledelse som en viktig årsak.

På en avdeling med lavt fravær, peker flere av de ansatte på nettopp ledelsen og det gode arbeidsmiljøet som en årsak til at fraværet er lavt. Flere av lederne gir uttrykk for at det er en for lav terskel for å være hjemme blant de ansatte, og en for høy terskel for å komme på jobb. Noen av de ansatte, derimot, mener ledelsen har for stort fokus på økonomi, i stedet for å motivere de ansatte. Et annet funn i rapprten, er at halvparten av de ansatte synes aktivitetstilbudet til brukerne er for dårlig på sykehjemmet.

Trønderbladet har ikke lyktes å få kontakt med enhetsleder Kristin Grindstuen.