Søndag 6. desember var det turnéstart på «O sæle jolekveld», sammen med Aasmund Nordstoga. Starten skjedde i Telemark, og fram til jul reiser de rundt i Sør-Norge, sammen med et band på tre musikere. Mandag 14. desember stopper de i Melhus kirke.
– Dagen før premieren på julekonserten var jeg stemmeløs. Det var nesten krise, men det gikk seg heldigvis til, forteller Gunnhild Sundli.
– Du prater jo som en foss i bilen, ler Aasmund.
– Ja, jeg vet. Pratinga gjør meg stemmeløs. Så jeg må lære meg å være litt mer stille. Men det er ikke så lett, når jeg er i godt selskap, kommenterer Gunnhild.
Sang i stedet for prat
Av erfaring har hun funnet ut at det sliter mindre på stemmen å synge. Derfor prøver hun med sang når hun har noe på hjertet. Det kan fungere, også i bilen.
– På veg til Modum på tirsdag sang jeg i stedet. Men etter to minutter hadde felespiller Daniel fått nok. Så da måtte jeg bare roe ned, forteller Gunnhild.
Gjengen på fem turnerer med en romslig kassebil. Her har de alt de trenger, og den sammenleggbare kontrabassen smetter også inn, så vidt.
Den litt såre sangstemmen til Gunnhild passer godt sammen med den andre halvparten i den folkekjære duoen, som turnerte sammen også før jul i fjor.
Havner på bygda
Folkemusikken står hjertet nært, både hos Gunnhild Sundli og Aasmund Nordstoga. De legger ofte vegen ut på bygda. Bergen og Trondheim er unntaket, men de blir å høre på flere små plasser i Gudbrandsdalen, og blant annet i vesle Valsøyfjord kirke på Nordmøre. På Trøndelag Teater denne uka har de hatt tre fulle konsertsaler.
– Vi havner fort på landet, både inspirasjonsmessig, og når vi drar på turné. Vi er forankret i folkemusikktradisjonen, og det som ikke er rotekte folkemusikk, omskaper vi gjerne. For eksempel har vi gjort om «Det hev ei rose sprunge» til en dansbar vals. På den skrå scenen på Trøndelag Teater holdt vi på å falle av scenegolvet, flirer Aasmund.
Juleplate sammen
Tidlig i desember hadde de slipp på sin juleplate «Sæle jolekveld». 1.100 eksemplar ble revet bort før de kom til Trondheim denne uka. Til konserten i Melhus kirke kommer en ny pakke med plater. Det meste på plata blir presentert på konserten, pluss en del annet tradisjonelt julestoff. Men ingenting egenkomponert denne gangen.
Variasjonen blir likevel stor, forteller Gunnhild.
– Vi har hatt fire konserter nå, og det er så artig å oppleve at vi treffer en streng i folk. De setter pris på vår måte å presentere julesangene på, samtidig som vi holder fast i noe ekte. Jeg tror folk er spesielt mottakelige for inntrykk og stemninger i tida før jul, sier Gunnhild.
Livet på turné
Hun dyrker musikkinteressen nærmest på heltid. Gunnhild er fra Orkdalen, med bor i Trondheim. Her bruker hun også tid på studier og ei lita jente som hun fødte i fjor.
– Det er klart jeg savner datteren min når jeg er ute på turné. Men det er gjerne slik at gjennom savnet kjenner jeg hvor rik jeg er. Kanskje kan det overføres litt til tida før jul også, sier Gunnhild.
Aasmund Nordstoga driver heimgården i Vinje med mjølkekyr på båsen.
– Det er godt å ha avløser på plass. Familien min er vant til at jeg er på reisefot i tida før jul, og jeg kan ikke tenke meg en bedre forberedelse til jula, sier Aasmund.
Men han holder god kontakt med familien og gården, også når han bor på hotell i Trondheim. Like før han møtte Trønderbladet måtte han ringe broren Odd for å gratulere han med dagen den 10. desember.
– Og så ringte avløseren også. Det ble oppdaget litt høgt celletall i mjølka. Så nå må han finne ut hvilken ku som står i fare for å få jurbetennelse. Mistanken min går i retning av ku nummer 266 eller 1002, forteller Aasmund. Han kjenner kyrne sine, til tross for mye reising. Og kyrne kjenner sangeren. På fjøsveggen har han slått opp teksten til alle julesangene sine. Så går han der i fjøset og synger og gleder seg til jul lenge før desember kommer.
Stjerner i øynene
Aasmund og Gunnhild har samarbeidet, både på plate og gjennom konserter siden 2009. Hun ble involvert i plata «Friaren», der hun var med på ei vise sammen med barn fra Rissa. Siden har de funnet mye felles i folkemusikktradisjonen.
– Hvordan vil du karakterisere Gunnhild?
– Far min glemmer aldri Gunnhild, etter det første møtet med henne på en konsert heime i Vinje. Jeg har aldri sett han med så store stjerner i øynene. Han beundret både jenta og framføringa hennes. Gunnhild har en egen evne til å framheve detaljer i teksten, og er ydmyk overfor det hun framfører. Hun er et usedvanlig godt menneske, sier Aasmund.
– Og til deg Gunnhild, hva karakteriserer Aasmund?
– Vi er ganske like, tror jeg. Og han har noe av den samme bakgrunnen som meg. Det er litt sånn at mora di ligner mora mi, og det er helt seriøst. Vi trives godt sammen, og samarbeider bra. Vi er veldig enige om hvordan ting skal gjøres, og hvis jeg har tenkt en tanke, så har Aasmund akkurat tenkt den samme tanken, sier Gunnhild.
Rød kjole
Samarbeidet med bandet er også det aller beste. Her er Daniel Sandén-Warg på fiolin, nøkkelharpe og hardingfele, Åsmund Reistad på gitar og mandola, og Gjermund Silset på kontrabass. De ser også helheten i en konsert, og bidrar til en smule improvisasjon, slik at hver konsert skal bli litt forskjellig. Og de kan komme med kommentarer til antrekket til Gunnhild.
– Når bassisten sier at jeg burde hatt på meg rød kjole, så blir jeg glad. Fordi han bryr seg, og ser helheten i konserten. Så nå har det gått mye i røde kjoler, ler Gunnhild.
Og tjukke ullskjerf.
