Hun garanterer at hun ikke holder på til hun er 50 år.

– Nei, jeg gjør nok ikke det. Det begynner å nærme seg slutten, og så får vi se.

– Det at du sier at det nærmer seg slutten, er det fordi du nærmer deg 40, eller fordi du føler et eller annet?

– Det er litt det at jeg føler at det nærmer seg. Jeg er ikke lei av å gå på ski, men det er mer det at det kreves en vanvittig jobb. Det er moro å trene og lykkes sånn som dette fram mot et mesterskap. Men det krever en vanvittig jobb, og det verste er å reise, i hvert fall etter at jeg fikk Marius. Det er tøft, ligge på et hotellrom og kikke i taket når jeg vet at han er hjemme, sa Bjørgen.

Bjørgen har sagt at hun fullfører sesongen som normalt, at hun tar med seg OL-sesongen og at hun bestemmer seg først etter OL i 2018 om hun også tar med seg VM i Seefeld i 2019.

Supersulten

Fortsatt er det lite som tyder på at sulten er på retur. Tirsdag tok hun sitt VM-gull nummer 16, og hun vant med 41 sekunder. Aldri har hun vunnet et VM-gull med større margin. Bjørgen var så suveren at vittige tunger mente hun kunne ha vunnet med pulk.

– Din gamle trener Svein Tore Samdal mener at hovedårsaken til at du fortsatt er så god, er at du er mentalt supersulten? Stemmer det?

– Ja, jeg er sulten og i hvert fall når det er mesterskap. Det merker du på nervene også. Det er jo derfor at jeg er så nervøs før start, sa Bjørgen til NTB.

36-åringen fortalte nemlig at hun var sjeldent nervøs før start. Da hadde hun det rett og slett vondt.

– Det er for jævlig! Grunnen til at jeg var veldig nervøs, var at jeg skjønte at jeg hadde muligheten. Og det var litt spenning også. Det var klisterføre og ikke så varmt som vi trodde på forhånd. Det var en viss usikkerhet.

Sikker

Marit Bjørgen (36) var sjeldent stor favoritt på forhånd basert på det hun har prestert den siste måneden, og hun innfridde til fulle. Hun ledet på samtlige passeringspunkt.

Likevel tok det tid før hun skjønte at det gikk veien.

– På førsterunden følte jeg meg ikke sikker på seier. Jeg synes jeg gikk fort på ski, men jeg tok ikke noen flere sekunder enn det jeg hadde på én kilometer. Men på 4,5 kilometer hadde jeg plutselig tatt seks sekunder. Da jeg kom til Roar (Hjelmeset) på seks kilometer hadde jeg plutselig 20 sekunder, og da jeg rundet stadion med 2,5 kilometer igjen skjønte jeg at jeg det kom til gå.

- Vannvittig god følelse

Det var store følelser i sving når hun forsto at det ville bli gull akkurat som i skiathlon for tre dager siden.

– Det er en vanvittig god følelse. Du får bare mer styrke og ende mer lyst til å gå enda fortere. Det er en veldig god følelse, det er det. Det å krysse mållinjen og skjønne at du har nådd målet, det er den følelsen du søker etter, sa superveteranen.

Den følelsen kan hun finne flere ganger i mesterskapet. Bjørgen er sannsynlig ankerkvinne på torsdagens stafett, og hun er favoritt også til å vinne lørdagens tremil.