Fredsdagen 8. mai 1945 var en festdag for hele landet, og markerte at fem års krig var over. Men ikke alle klarte å være helt glade den dagen siden familiemedlemmer var blitt drept og eiendom var gått tapt som følge av krigshandlingene.
Hefte
Elever ved Lundamo ungdomsskole markerer 70-årsdagen for fredsdagen ved å gi ut et hefte de har kalt 70 år gamle historier fortalt av de som var ungdom til oss som er ungdom. Heftet er til salgs, og har med historier fra hele landet og deriblant også lokale historier.
Mistet to brødre
En av dem som forteller sin historie, er Anna Gråbak som var 12 år gammel, og som var yngst i en familie med ni barn. De to eldste brødrene hennes, Jon og Tomas Eggen, var med på illegalt arbeid. 13. oktober 1943 ble de arrestert, og de var først i Vollan fengsel i Trondheim før de kom til Falstad fangeleir. Turen gikk videre til Grini i Oslo, og så ble de sendt til Tyskland. Der døde begge to.
- 8. mai 1945. Det har blitt fred, ingen krig mer. Folket er glade, familien min er også glade. Men vi føler ingen seiersrus, nå håper vi på at Jan og Tomas skal komme hjem. Men det blir ikke slik. Mandag 14. mai kom presten fra Singsås til oss. Han fortalte at begge to var døde. Først forstod jeg det ikke, jeg hadde ikke sett dem syke. Men da flagget ble heist på halv stang, forstod jeg, forteller Anna Gråbak i heftet.
Kristian Sognli fra Lundamo ble tatt samme dag som brødrene Eggen, og han døde også i en konsentrasjonsleir.
Endre Hugdal fra Flå forteller i heftet at ingen av dem som opplevde fredsvåren, vil noen gang glemme den.
Mye arbeid
Niendeklassingen Hanna S. Holthe forteller at det er hardt arbeid bak heftet. Historiene har prosjektgruppa som til slutt bestod av fem elever, hentet inn ved å prate personlig med enkelte, de fikk historier pr. post eller de fikk dem tilsendt via e-post. Folk de intervjuet ga dem tips om andre de kunne snakke med.
- Vi har hørt historier fra dem som måtte flykte, sier Hanna og Gunvor Mathilde Hugdal legger til at de også fikk historier til dem som mistet familiemedlemmer.
Historiene har de skrevet ned på datamaskina, og så er arkene skrevet ut. Ved hjelp av ei maskin har de fått stiftet arkene med plastrygg, slik at de har fått til et hefte. Det foreløpige opplaget er på 70, forteller Jan Magnus Røsbjørgen.
- De hadde det nok verre i byene enn på landet, tror Røsbjørgen.
Konsekvensen for de unge under krigen var at mange ikke fikk utdannelse.
På Lundamo var det for øvrig et slag ved Kjelstad der flere ble drept,og lundamobygger utførte motstandsarbeid.
Dersom du har ønsker å anskaffe heftet, kan du henvende deg til Lundamo ungdomsskole pr. telefon eller ved e-post til lundamobokgruppa@gmail.com.
Inntekta for salget går til å dekke utgiftene skolen har hatt med å lage heftene.
