Lørdag 9. og søndag 10. april hadde Grendstuggu AL en svær samling av ting og tang, som folk her på Gåsbakken hadde samlet inn for å støtte opp om sin storstue. Med andre ord: loppis!

Les også: –Det er artig med loppis!

Og folk kom, tross loppemarked flere steder til samme tid, blant annet på Ler. Men folk besøkte først Ler, og kom deretter til Grenstuggu. Til og med fra Byneset kom folk for å se om noe brukandes kunne oppdrives.

Og det var det. Klær, sko, dyner, gardiner, kopper og kar og alt i glasstøy, diverse møbler, ja til og med hestegreie, komplett til 500 kroner. Løp og kjøp!

Og folk kjøpte, kaffetrakter og vaffeljern gikk varme, og praten gikk over alt. Selgerne prøvde å selge over evne, her var det pruting over en lav sko, og ting gikk unna, kjerringer, kæller og barn fant alle sammen noe de kunne bruke.

Søndag var det posesalg på det som ikke gikk unna på lørdag, og utpå dagen kom det besøk av Latviagruppa på Orkanger til gards, for å se om noe kunne sendes østover.

Les også: Kaninfest på Grendstuggu

Russland trakk seg som kjent utav Latvia og Baltikum i 1991, men fattigdommen er fremdeles til stede i visse områder ennå, selv om også Latvia har merket en stor framgang de siste årene.

Latviagruppa fant en masse ting de kunne sende over Østersjøen, til stor glede for dem som trenger det.

Til slutt fikk barnehagen på Gåsbakkenetterfølgende mandag, stor glede av pølser som ble til overs etter helgas kjøkkensalg, og grillen gikk varm i vårsola til glede for barna.

Resultatet ble et pent overskudd til Grendstuggu på rundt 20.000 kroner.

Les også: Ga bort møbler til Flyktningehjelpen

Primus motor Janne Lise Hansen med sine hjelpere var høyt og lavt hele helga, og gjorde loppisen til en stor sosial sammenkomst for store og små.

Det er ikke bare selve salget som er viktig på en slik dag, men den sosiale biten med kaffe, nystekte vafler og en god prat med naboen, andre som en ikke ser så ofte, eller kanskje en ukjent som en kan prøve å kommunisere med. Denne delen av en loppis er kanskje vel så viktig, og gjør at en blir litt mer glad i bygda si, og litt lykkeligere når en forlater huset igjen.

Loppis har det vært i flere år nå, og jeg håper det blir en gjentakelse også neste år!