«Vi er alle tapere i orgelsaken», sa tidligere diakon Kirsten Pernille Øie under møtet som ble arrangert av Melhus bygdekvinnelag sist uke. Det er ingen tvil om at dette er blitt en svært vanskelig sak, der sterke følelser har vært i sving.
Det er sterke meninger om både selve orgelet og hvordan saken håndteres, og situasjonen er blitt ganske så fastlåst. Mange har involvert seg dypt i saken.
Akkurat nå har det vært mye fokus på oppsigelsen av kantor Bjørn Vevang. Den erfarne og svært flinke organisten er kommet på kant med kirkeledelsen i Melhus. Nå krever bygdekvinnelaget at han får tilbake jobben, og har derfor startet underskriftsaksjon.
Trønderbladet har mottatt mange henvendelser, i form av telefoner, e-poster, besøk og leserinnlegg knyttet til både orgelsaken og personalsaken rundt kantoren. Mange henvendelser er preget av sinne og frustrasjon, og viser med all tydelighet hvor ladet denne saken er. Det er trist at dette blir hengende over en så positiv prosess som å anskaffe et nytt orgel.
Som redaktør er jeg ved flere anledninger blitt beskyldt for å ha tatt side i saken og at jeg motarbeider personer som er involvert i saken. Jeg håper slike utspill skyldes frustrasjon. Også andre er blitt utsatt for usakligheter og det jeg vil kalle ufinheter underveis. Dette mener jeg er med på å skade saken, og det er mye av grunnen til at situasjonen har blitt så fastlåst som den er. Det er viktig å ha respekt for andre, selv om man er uenig i viktige saker.
Derfor har Kirsten Pernille Øie et godt poeng, og hun er nok ikke den eneste som føler det slik. Jeg tror ikke det er noen som er og har vært involvert i denne saken - på noen av sidene, som i dag synes at dette har vært en god og behagelig prosess.