- Det handler om å være uredd og vise seg.
Rebecka Wanvik Holum møter Trønderbladet på Gjønnes gård, to steinkast fra Nadderud stadion. Hjemmebanen til Stabæk, som er erkerivalen til Rebeckas klubb, vestkantklubben Røa fra Oslo. Valg av møtested tok nok venninnene, som sammen med Gimse-jenta soler seg i det nydelige østlandsværet i Bærum.
- Det er godt med ferie nå. Eksamen er akkurat levert, så nå er det i hvert fall skoleferie, smiler idrettsstudenten Wanvik Holum.
Fikk Røa-kontrakt etter én trening
Sol og glans er fortjent for ungjenta, som på mange måter har vært i skyggen. Lenge. For mens de tidligere lagvenninnene Ingrid Syrstad Engen og Maiken Bakke høstet suksess og oppmerksomhet gjennom landslagsfotball og tidlig toppseriedebut, jobbet Wanvik Holum seg frem i det stille.
Høsten 2015 spilte to år yngre Syrstad Engen fast på Trondheims-Ørn, mens Bakke banket hardt på døra i samme klubb. Imens var Wanvik Holum som 19-åring fremdeles i moderklubben Gimse, som ikke engang stilte lag i 3.divisjon. Hun spilte J19-fotball! Det luktet ikke akkurat Røa og Toppserien av det hele.
Hadde bein i nesa
- Jeg ønsket å fortsette i Gimse, for jeg trivdes veldig godt. Jeg gikk veldig sent, i forhold til mange andre. Det tror jeg er årsaken til at det går så usedvanlig fort oppover nå. Det var ikke fordi jeg ikke trodde jeg var god nok, men for meg er trivsel veldig viktig, sier Wanvik Holum.
Den offensive spilleren hadde trent med Trondheims-Ørn en god stund, men partene ville aldri samarbeide på samme tid. Da Wanvik Holum ønsket seg videre, lå ikke tilbudet der. Da Ørn kanskje kunne tilbudt noe, hadde hun bestemt seg for å bli. For til tross for sin unge alder, hadde hun bein i nesa og egne meninger. Selv om Syrstad Engen, Bakke og nå også Ane Kristine Eggen har gjort suksess med å gå til Ørn, passet ikke det for Wanvik Holum.
- Jeg har alltid vært litt imot at én klubb skal hente alle de beste 12-åringene i hvert eneste lag i en region. Det ødelegger miljøene. Det er litt av grunnen til at jeg ønsket å motbevise det. Man kan faktisk bli bedre av å bli værende og gjøre de andre rundt seg gode, sier hun.
Utviklet seg gjennom herrefotball
Men hvor utviklende ville det være å spille J19-fotball på Brekkåsen? Dette løste trener Ketll Olsen og Gimse med å la ungjenta trene med herrelaget, som på den tiden spilte 4.divisjon. På grunn av en tynnslitt tropp fikk hun faktisk spille noen minutter i herrefotballen også. Matching med gutta gjorde henne bedre.
- Jeg fikk nye utfordringer da jeg ikke ønsket å gå videre. Vi løste det innad i klubben. Gutta syns det var greit og da er det veldig bra trening, slår hun fast.
I sin siste kamp for Gimse, den 15. oktober 2015, slår J19-laget Nardo 2 med 4-3. Dere kan jo gjette hvem som scoret fire for rødtrøyene... Dermed gikk hun til 1.divisjonsklubben Byåsen. Trondheims-Ørn var ikke aktuelt.
Røa lå under 0-1 til pause. 45 minutter senere hadde Rebecka snudd kampen til 4-1
Signerte for storklubb
- For min del passet det bedre å gå til Byåsen fra Gimse. Da var jeg sikret spilletid, jeg ønsket å spille kamper og ikke sittet på benken, sier Wanvik Holum.
- Hadde du mulighet til å gå til Ørn?
- Nei, jeg hadde egentlig ikke muligheten da jeg ønsket det. Jeg trente en del med dem en periode og da var det nok en mulighet, selv om det ikke lå noe konkret tilbud på bordet, sier hun.
Det tok ikke lang tid før veien gikk enda et skritt videre. Ungjenta tok fart og brukte Dalgård som springbrett, før hun stupte ut i det. Høsten 2017 signerte hun for den tidligere storklubben Røa. Klubben som vant fem seriegull og fem cupgull mellom 2004 og 2011. Med spillere som Lene Mykjåland, Emilie Haavi, Elise Thorsnes og mange andre profiler, var dynamittjentene fra Oslo vest nærmest uslålige. Hardtsatsende klubber som Stabæk, Avaldsnes og Lillestrøm har gjort kårene tøffere de senere årene, men det er ingen tvil at det er en norsk storklubb Wanvik Holum spiller for.
Lever på studielånet
- Jeg ville gjerne prøve å komme meg til Oslo for å studere. Egentlig visste jeg ikke hva jeg skulle studere, men jeg søkte meg til Oslo fordi jeg tenkte jeg kunne prøve meg innen fotballen. Det er flere muligheter her, det er flere lag på høyere nivå, sier hun.
Nå tar hun bachelor i idrettsvitenskap på Norges Idrettshøgskole på Sognsvann. For selv om Røa er mer glamorøst enn Brekkåsen og Dalgård, renner ikke pengene inn på konto.
- Jeg lever på studielånet mitt, sier 21-åringen.
Sportslig sa det pang med en gang i Røa. Wanvik Holum mener det er litt flaks at det gikk som det gikk. At hun kontaktet Røa først, bunnet i at hun hadde trent med dem og deres trener Geir Nordby (broren til tidligere landslagskjempe Siri Nordby) for noen år siden.
- Trøkk, dueller og tempo
- Jeg tror timingen på overgangen var god, med tanke på det spillerutvalget de hadde. De hadde noen skader, sånn at jeg fikk prøvd meg tidlig, sier Gimse-jenta.
Hun ble fast på laget med en gang, presterte godt og har ikke sett seg tilbake. 17 kamper og seks mål på øverste nivå er sterke tall. Det virket ikke som om lagets nye trønder fikk noe treningssjokk i Toppserien.
- Treningsmengden er omtrent den samme. Den største forskjellen er vel profesjonaliteten. Vilje og trøkk på hver trening. Fokuset alle har på å bli bedre, det er nok litt større. Trøkket, duellspillet og tempoet er den store forskjellen, sier Wanvik Holum.
Ble en hit i Toppserien
- Alltid et ønske om landslag
Foreløpig savner hun ikke Trøndelag og om fem år håper hun fortsatt å spille fotball på høyt nivå. Men fortsetter karrieren i samme fart, kan det være aktuelt å spørre seg hva neste steg er.
- Jeg tar det litt som det kommer. Jeg tenker å etablere meg i Toppserien og ønsker selvfølgelig å gjøre mitt beste. Se hvor langt og bra det kan bli. Så har man alltid et ønske om å spille på landslaget en dag og kanskje utlandet, men akkurat nå tar jeg steg for steg. Det har gått fort de siste årene og jeg trives veldig godt i Røa, sier hun.
Lørdag 16. juni venter Vålerenga i byderby på bortebane. En uke senere kommer gammelklubben Byåsen ned til Røa, for å utkjempe en kamp om en plass i cupens 4.runde.