Det er Skaun Produsentlag som har tatt initiativet til prosjektet. Gjennom et spørreskjema til samtlige produsenter i Skaun håper de å kartlegge hvilke planer og ønsker hver enkelt bonde har for sitt gårdsbruk. De ønsker også å få kunnskap om driftsapparatet på brukene og hva neste generasjon bønder mener om dagens situasjon og framtida som bonde.

- Vi er bekymret for landbruket i framtida. Antall gårdsbruk er drastisk redusert de siste 15 åra. Det er ikke bygd fjøs i kommunen siden sist på 80-tallet, og nå må vi iverksette tiltak i håp om å opprettholde produksjonsvolumet på melk og kjøtt, understreker leder i produsentlaget, Lars Morten Rosmo.

Unikt prosjekt

- Så vidt jeg kjenner til, finnes det ikke lignende prosjekter i landet, sier Rosmo.

Prosjektet er ment å gå over en tiårsperiode. Det første året er det satt fokus på kartlegging og holdninger til bøndene med vekt på den viktigste biten i næringa; melk- og kjøttproduksjon. Resten av perioden skal hele næringa innlemmes.

Mer synlig

Landbruksprosjektet er et samarbeid mellom Skaun Produsentlag, Skaun Bondelag, Fylkesmannens landbruksavdeling, Sør-Trøndelag Forsøksring, Tine, Skaun kommune og SpareBank 1.

Utvikling i stedet for avvikling, håper buvikbonde

- Det er behov for et levende landbruk, og å opprettholde miljøet og kulturlandskapet, påpeker han.

- Å kartlegge situasjonen og holdningene til bøndene er uhyre viktig. Likedan å fremme utvikling i stedet for avvikling. Jeg håper responsen fra produsentene blir god slik at det utløser noe positivt i landbruket, sier Garberg, som karakteriserer seg som en utviklingsbonde.

- Det betyr at jeg er offensiv og ser etter muligheter for å drive videre, og ikke etter muligheter for å legge ned, forklarer han.

Garberg, som har drevet gård selvstendig i Buvika siden 1981, er oppriktig bekymret for framtida, spesielt om verdens handelsorganisasjon (WTO) får gjennomslag for sine forslag.

- Å redusere støtteordningene på pris i forhold til produktene våre med samlet åtte milliarder i året (gjennomsnitt redusert inntekt på hvert gårdsbruk på mellom 100.-150.000 kroner), vil bety kroken på døra for norsk landbruk, hevder mannen som driver med melk- og kjøttproduksjon i tillegg til litt korn.

OFFENSIV: Anders Garberg i Buvika mener bøndene må se mulighetene for utvikling, og ikke avvikling. Her i fjøset hjemme på gården Leraand.