Hele 10.000 barkebiller har latt seg lokke i de fire fellene som er utstasjonert på Lundamo.

- Tallet er ganske høyt, og jeg tror ikke jeg har funnet så mange på første tømming før, sier skogbruksveileder Ole John Sæter i Melhus kommune.

Helt siden 1979 har Skogforsk bedt kommuner sette ut barkebillefeller for å holde oversikt over forekomsten. Fellene ble i sin tid satt ut fordi forekomsten av barkebiller økte sterkt etter storm og store vindfall på 1970-tallet. Fortsatt er det viktig å følge med utviklinga ettersom barkebillene kan gjøre stor skade. De legger egg i svekket skog og i felt tømmer, og kan bli til mange tusen i løpet av en sommer.

Fire feller er utplassert i et hogstfelt ved Byshaugen på Lundamo. Barkebillene havner i fellene etter å ha blitt tiltrukket av luktstoffet som består av kjønnshormoner hos hunnene. Stoffet lukter stramt, og er svært effektivt.

Ute i feltet tømmer Sæther den ene fella etter den andre. Billene er små, og blir ikke telt opp enkeltvis. I stedet blir de skrapet ned i en beholder der de måles i desiliter. En desiliter tilsvarer 5000 biller. En sjekk av de fire fellene viser at mengden varierer fra felle til felle. To av dem inneholder 3000 biller hver, mens 1500 er det minste antallet. Vanligvis er det mellom 500 og 2500 per felle. Å finne så mange så tidlig på året, synes Sæther er uvanlig.

Kontroll

- Vi følger med og ser om det blir en gradvis økning over tid. Da må vi vurdere om vi skal sette inn tiltak. sier Sæther.

Rådet Sæther gir til skogeiere, er å få kjørt ut tømmeret. Blir det liggende lenge, blir nye kull klekket ut. Kvister og bar bryr billene seg ikke om, og de går i liten grad på frisk skog fordi det blir for mye kvae til at billene klarer å bane seg vei. Eggene legges mellom barken og veden, og billene lager ganger i veden når de skal ut i verden.

TELLES: Hver felle tømmes, og billene som i dette tilfellet er døde, tømmes i en måler, forteller skogbruksveileder Ole John Sæther.