Som en dag i denne uken. En liten rolig tur hvor blikket festet seg mot det store området med vannliljer langs vannkanten rundt vatnet. Det måtte bli en stopp, det måtte bli et par fotos til bildebrikken.
Og videre tanken og troen om at dette snart må klippes ned før det tar overhånd rundt hele Storvatnet.
Deretter et par sekunders vurdering om at det aller meste av det fine i livet og naturen en dag må forsvinne. Uten at følelsene tok overhånd, bare registrerte det fine som har vært og fremdeles finnes.
Som det vakre å se på spaserturen denne dagen ved Storvatnet.
Noe beveget seg under overflaten: Var det gjedder?