Vil først takke fisker Hans Overn for hans innlegg i Trønderbladet torsdag 10. juli. Tror hans tanker og meninger favner svært mange fiskere i Gaula denne sesongen.

Står fast på min oppfatning om at det har vært bra med fisk i elva det meste av sesongen. Dette gjelder både laks og sjøørret. Spesielt er det gledelig at det ser ut til å være mer sjøørret i år enn det har vært rapportert de siste årene.

Det er ikke bare for det valdet jeg sokner til, men for en strekning som står for ca. 50 prosent av totalfangsten de siste årene. Har heller ikke egen økonomisk vinning av å hevde at det er mye fisk i elva, men en genuin interesse for fiske og forvaltning.

Litt historikk vil kanskje være på sin plass nå: På 60-tallet var linefiske etter laks i sjøen en geskjeft mange land deltok i, den opphørte på grunn av at fiske etter laks på sjøbeite var en fare for laksestammen. Så ble sjøfiske med drivgarn, som også var en stor næring i de nære havområder, forbudt, dette også for å verne laksen.

Så ble det kilenota i sjøen som sto for tur, ikke med totalforbud, men en innskrenkning av sesongen, noe som førte til at fiskerne på kysten, som hadde slikt fiske både som hovednæring og binæring, ikke fikk fisket på innsiget av stor laks, som da var det økonomiske aspektet for denne næringen.

Så var det elvenota sin tur til å bli stanset, ikke med et forbud, men med en tidsbegrenset stans, som enkelt ble forlenget, og som en ser nå, aldri kommer i gang igjen.

Så til stang og snøre i elva. Før min tid var det oppstart 15. april, så ble det 1. mai, deretter 15. mai og til i dag 1. juni.

Som en ser av dette, så har forvaltningen av laksen vært meget gode til å få på plass forbud og reguleringer.

Nå skulle en vel tro at elvene rundt om skulle bugne av fisk, men ifølge dagens forvaltningsorgan, så finnes det nesten ikke fisk i Gaula og Orkla.

Hva har så dagens forvaltningsorgan gjort for å bedre bestanden i elvene for laks og ørret – etter min mening ingen ting, utenom å komme med stadig nye og skjerpende påbud, nesten fra uke til uke.

Det må jo være en håpløs oppgave for de mange rettighetshaverne i Gaula, som jeg kjenner best til, å få leid ut sine vald og fasiliteter på lang sikt, med en forvaltning som endres fra dag til dag.

For meg er det også en gåte at rettighetshaverne er med på en økonomisk del til forvaltningen. En forvaltning som er med på å redusere / ta bort deres inntekter fra Gaula.

At forvaltningen har fått skryt fra Miljødirektoratet, imponerer ikke meg. Den gang statsråd Marit Arnstad, sa i det offentlige rom: «miljødep. er et dep. som jeg har null tillit til.» Ingen hadde noen store innvendinger mot denne uttalelsen av et samlet Storting.

Personlig mener jeg heller ikke at utviklingen er gunstig for Gaula, langt derifra, men når en ser at alle de forannevnte tiltakene ikke har fått den ønskede effekten en skulle forvente, må en evne å tenke nytt innen næringen i sin helhet.

Har en god del forslag til tiltak, som blir litt for omfattende å få med her, og ikke så rent lite kontroversielle. Nevnes kan: predatorjakt, dreining av fiskesesong, tilrettelegging av gytemuligheter både for laks og ørret, en mer positiv holdning fra forvaltningen, det er tross alt ikke helsvart.

Fikk i dag (10. juli) melding om at det stod en god del storlaks i Eggafossen, også svært mye smålaks vaker langs Byneslandet, kom det melding om, samme trenden i «innsignota» ved Agdenes.

En fisker tok 11 fisker på en kveld på Kvål, de fleste ørret med en pen størrelse, men også nygått små- og storlaks. De ble selvsagt satt ut igjen, for nå er det jo kun hannlaks på mellom 30 – 60 cm som det er lov å fangste på. Tar det som en selvfølge at forvaltninga har folk til å følge opp dette.