Silje Haukdal og Sarah Ølstøren fra Melhus skal reise jorda rundt i seks måneder. Her på tronderbladet.no kan du følge reisen deres og lese jentenes egne reiseskildringer.

Etter en drøy strandløs måned i Buenos Aires og Peru, var vi kjempeklare for Costa Rica, sol og både det Karbiske hav og Stillehavet. Hovedstaden er San Jose, og vi forventet et fredfylt opphold da Costa Rica var verdens første land til å avvikle forsvaret.

Reggae-landet

Vi bestemte oss for å dra til den karibiske siden og Puerto Viejo først. Og om Bob Marley fortsatt lever, så er det her han befinner seg. Om ikke i egen person, så i utallige bilder på alle mulige gjenstander og vegger. Du finner til og med dopapir som Bobs ansikt pryder. Det spilles ikke noe annet enn reggae, og alt skjer i sakte film, av uante årsaker. Vi bodde på hostellet Rocking J's, der vi lå i telt i en liten uke. Nå skal det sies at det var usedvanlig komfortable telt med madrasser, og vi betalte ikke mer enn 50 kroner natta, som er svært billig for dette landet. Fikk oss et lite sjokk etter billige Peru, her må du regne med å ut med over 60 kroner for å spise ute. Vi innser at dette kanskje ikke er så ille hjemme i Norge, men når budsjettet er 200 kroner dagen og vi har reist i latterlig billige land som Thailand, Indonesia og Peru, er dette store summer!

Mannen i treet

Puerto Viejo er fylt med originaler. Den vi kanskje la mest merke til var mannen som bodde i treet i hovedgata. Hver gang vi gikk forbi ble vi invitert opp, og hvis du tror han bodde i en trehytte så tar du feil. Han bodde i treet akkurat som det var, her både sov og spiste han. Treet ved siden av tjente som garderobe, hvor han hadde knyttet opp et utall plastposer med klær i. Det var helt fantastisk, og han var bare en i rekken av merkelige personligheter. Den karibiske siden er derimot litt stille, og du finner mest amerikanske barnefamilier der. Vi måtte jo se Stillehavsiden og, og det tar bare 9 timer å kjøre fra en side til den andre, så vi satte kursen for Malpais og Santa Teresa.

– Surfers paradise

På bussen møtte vi et par surfere som inviterte oss til å bli med på deres hostell. Dette hørtes ut som en god ide, da vi var ganske trøtte, så vi ble med til Brunella backpackers. Der var det helt texas. Vi kunne ikke finne noen som jobbet der, det var noen surfegutter som hadde bodd der i flere måneder som ga oss romnøkler. Vi måtte ikke sjekke inn, betale depositum eller no. Nå har vi vært her en uke, og vi har ennå ikke sett noen ansatte. Tror faktisk ingen hadde merket det om vi bare dro ute å betale. Men det gjør vi selvsagt ikke. Santa Teresa er surfers paradise. Milevis med hvite strender, palmer og perfekte bølger. Folka på hostellet er stortsett surfere fra US, men det er koselig det. Vi møtte også flere nordmenn her, tre trivelige søringer som vi har hengt med. Solnedgangen her er helt fantastisk, så hver kveld går vi på stranda og ser sola gå ned i havet, mens vi drikker litt vin. Livet er ikke så værst.

Tåkefull vulkan

Siste dag i Costa Rica gikk med til å besøke vulkanen Poas, utenfor San Jose. Vi hadde aldri sett en vulkan før så vi var ganske opprømte. Etter tre timer på buss ankom vi vulkanen for å finne en vegg med tåke. Og det så ikke ut som den skulle lette. Det gjorde den heller ikke, så vi tilbrakte en halv dag med å se på tåke som luktet svovel. Men vi har vært der i alle fall. Møtte også to trivelige engelske gutter som var like skuffa som oss, så vi satte oss på kafeen og spiste kake i stede. Alt i alt var det en fin dag, hvis du ser bort fra den skuffende vulkanen.

Er nå på Cuba, det er helt fantastisk og vi kommer tilbake med mer snart!

Flere reisebrev fra Silje og Sarah finner du her

Arkivfoto: Anette Vårvik