Østberg skaffet luke til konkurrentene før Anne Kjersti Kalvå skulle gå ankeretappen, og hun tok sitt første VM-gull på stafett. Både hun og lagvenninnene var rørt etter den overraskende seieren.

På forhånd var Øsberg regnet som det største usikkerhetsmomentet, men hun endte opp med å bli den store helten.

– Det var helt rått og et scenario jeg bare kunne drømt om. Jeg hadde prøvd å se for meg det meste, men kanskje ikke helt dette. Tankene gikk på at Frida (Karlsson) skulle rykke fra meg, men så gjorde hun ikke det. Og da måtte jeg ta sjansen. Det kjentes deilig å kunne levere slik, for jeg var egentlig mest nervøs for å ødelegge for laget, sa Østberg til NTB og resten av den skrivende delen av den norske pressen.

Med historien til Østberg i mente, ble det utfall som selv det beste filmmanus ikke hadde kunnet matche.

– Dette er ekstra spesielt. For ett og to år siden var jeg rimelig langt unna. Jeg visste ikke en gang om jeg var i stand til å gå skirenn igjen. Jeg visste ikke om jeg kom meg opp på verdenscupnivå igjen. Jeg visste ikke om det ble noe mer VM og i hvert ikke på et stafettlag. Dette gjør at det er verdt det, sa Østberg.

Østberg kunne sende Kalvå ut i ensom tet.

– Ingvild er en sinnssykt rå dame. Den jobben hun gjør i dag, er så imponerende. Ingvild er tilbake for godt nå, sa Kalvå om lagvenninnen som var lenge ute fordi hun ikke oppfylte helsekravene for å konkurrere.

Avgjorde

Tiril Udnes Weng og Astrid Øyre Slind gikk de to første etappene for Norge, men det var Østbergs rykk fra Frida Karlsson på den tredje etappen som vil bli husket som det avgjørende øyeblikket.

– Det er rått. Jeg har ikke så mye å si. Det er helt fantastisk, sa en gråtkvalt trener Stig Rune Kveen.

Tyskland gikk inn til sølv 20,5 sekunder bak ankerkvinne Kalvå, mens svenskene slukøret måtte ta til takke med bronse.

Før Kalvå gikk ut på den siste etappen, var Norges ledelse på 6,2 sekunder ned til toer Tyskland og ytterligere 8,7 sekunder til Sverige.

– Det er norsk gull-luft i Planica, sa NRKs ekspert Torgeir Bjørn.

Det fikk han rett i. Kalvå gikk stabilt og godt og slapp ikke konkurrentene innpå seg. Hun økte derimot forspranget. Weng, Østberg og Kalvå hadde alle beste tid på sin etappe, Slind var tredje best på sin.

– Tett på hverandre

Tiril Udnes Weng vekslet i front med Sveriges Emma Ribom og Finland og Tyskland like bak etter de første fem kilometerne.

Underveis på etappen fikk Weng gult kort da hun og Ribom gikk i hverandre. Hendelsen ødela ikke for noen foran i feltet. Et gult kort senere i mesterskapet vil da gi diskvalifikasjon for Weng.

– Vi var tett på hverandre. Vi kunne vel holdt litt avstand, begge to, men det koker over litt når vi går stafett, og vi vil gjerne henge med. Det får vi tåle, sa Weng til NRK.

Weng innrømmet at hun gråt da Østberg satte inn rykket som tok knekken på konkurrentene.

Brakk staven

Slind gikk sin første VM-stafett i karrieren mot ingen ringere enn Ebba Andersson, Kerttu Niskanen og Katharina Hennig. Det ble dramatisk, men først og fremst for Sverige da Andersson falt og brakk staven. Ved veksling var svenskene åtte sekunder bak, men Karlsson tok raskt inn forspranget.

Østberg fikk jobben med å ha kontroll på Karlsson. Det var hun mer enn kapabel til og rykket fra teten før Kalvå gikk ut i tet og sørget for seieren i sin debut som ankerkvinne.

Det norske kvinnelaget har med det tatt medalje i alle verdensmesterskapene bortsett fra i Liberec (2009) på denne siden av tusenårsskiftet. Sju av mesterskapene har endt med gull.

Drømmen ble oppfylt

Til NRK etter målgang opplyste Kalvå at det var en drøm som hadde gått i oppfyllelse.

– Det var en sinnssyk opplevelse. Det er noe man har drømt om siden man var liten, og det å få representere Norge og gå på lag med jentene her i dag er en stor opplevelse, sa hun til statskanalen.

Kalvå opplyste videre at hun kjempet for å være den første som krysset målstreken under stafetten.

– Samtlige gikk fantastiske etapper i dag. Vi satte opp det laget vi mente var best, og der fikk vi heldigvis riktig, la hun til.