Til tross for sin lave alder har han bokset hele 105 kamper. Og 97 av dem har endt med seier. På merittlista finnes blant annet gull i junior-NM og sølv i senior-NM. I tillegg kommer en rekke medaljer i internasjonale turneringer. Det er mildt sagt imponerende for en gutt som i neste måned fyller 19 år.

Forrige torsdag mottok han Trøndelag boksekrets stipend på 5.000 kroner for at han er kåret til kretsens beste juniorbokser. Juryen la vekt på hans resultater, seriøsiteten i treninga og ikke minst utviklingspotensialet.

- Det var kult. Jeg ble overrasket og glad. Pengene skal jeg bruke til reising i forbindelse med boksekamper, sier han. - Beskriv deg selv som bokser?

- De fremste egenskapene mine er teknikken og styrken. Men jeg kan selvfølgelig bli bedre på alt, svarer han ydmykt.

Knock-out er aldri målet

- Blir du proff snart?

- Det har jeg ikke tenkt på i det hele tatt. Jeg er for ung ennå. Målet nå er OL i 2008 som amatørbokser.

-Men du utelukker det ikke i framtida?

- Nei, det gjør jeg ikke. Vi får se hva som skjer, smiler gutten som opprinnelig er fra Usbekistan, men som kom til Norge i 2001.

- Hva tenker du på når du går i ringen? - Jeg går i ringen for å gjøre en jobb, samtidig skal jeg kose meg å gjøre det jeg synes er gøy. Allerede kvelden før tenker jeg gjennom hva jeg skal gjøre under kampen. Jeg er skikkelig konsentrert, men samtidig avslappet. Jeg sier til meg selv at det går bra. Tidligere var jeg nervøs før kamper. Nå har jeg et mer avslappet forhold til det, forklarer han.

- Er knock-out alltid et mål når du går kamper?

- Nei, aldri! Jeg prøver å bokse teknisk godt i håp om å vise det jeg kan. I amatørboksing opplever man sjelden knock-out’er. Hanskene er mye tykkere her sammenlignet med de som brukes av proffene. Selv har jeg opplevd å vinne på knock-out bare tre ganger, blant annet etter 45 sekunder under junior-NM i 2002, sier eleven som går andreåret på idrettsfag ved Melhus videregående skole.

Revansjesugen etter tap

- Hvordan føles det å tape for en seiersvant bokser som du?

- Helt for jævlig! Det varer i fem-ti minutter, så tenker jeg bare på at jeg må hjem å trene. Etter et tap er jeg veldig revansjesugen. Men jeg tåler å tape, og jeg skylder aldri på noe annet enn meg selv om det skjer. Taper jeg, har jeg ikke vært god nok, poengterer han.

- Hvor mye trener du?

- Tre økter om dagen (ca. fem timer). På lørdager blir det kun to økter. Det må til skal jeg bli god. Jeg varierer mellom boksetrening, styrke og kondisjon.

- Har du gode nok sparringpartnere rundt deg?

- Nei, det er noe jeg savner. I landet her er det ingen som vil sparre med oss i Apollo Boxing (klubben han representerer i Melhus). Og bokseforbundet nekter å hente utenlandske sparringpartnere før store mesterskap når jeg trenger det mest, forteller det 180 centimeter lange stortalentet som bokser i 69-kilosklassen.

Leser krim

- Hva er denne sesongens store mål? - Det er å vinne alle kampene jeg bokser. I tillegg har jeg ambisjoner om gull i NM for junior (Kristiansand kommende helg) og senior (Trondheim i mars), konstaterer han.

- Hva gjør du når du har fri? - Jeg er sammen med venner. Og så leser jeg masse krimbøker og er en del på internett.

- Har du kjæreste da?

- Det vil jeg ikke svare på, smiler han lurt og gjør seg klar til ei ny treningsøkt i styrkerommet i Melhushallen.

PS! Helga etter junior-NM i Kristiansand reiser Nikita, trener Helge Wærøy og klubbens andre landslagsbokser, Andreas Evensen, på treningsleir i Finland. Der skal de avslutte oppholdet med noen kamper.

TRENER KNALLHARDT: Nikita Dubuin trener knallhardt fram mot O L i 2008. Forrige uke mottok han stipend etter å ha blitt kåret til kretsens beste juniorbokser i konkurranse med boksere fra Trym, Ulfan, B30 og Trondheim bokseklubb (TBK).