– De første er de største

Natt til torsdag går startskuddet for årets laksefiske. De første fiskerne er allerede på plass. Og noen har vært her siden før helga.

– Det gjelder å være forberedt. Vi må se til at alt er i orden med campingvogna, og vi sjekker utstyret og elva, sier Tore Bråten, som har reist fra Nes kommune i Akershus sammen med kona Solveig. Det har de gjort i 48 sammenhengende år. Og stedet er Støren camping, hvor de kom første gangen med bomullstelt og unger som knapt kunne gå.

Stor spenning

– Hva tror du om årets sesong?

– Det ser bra ut med innsiget, og prøvefiske uti Trondheimsfjorden viser mye storlaks. Spenninga er hvor stor elva holder seg, og når laksen går opp Gaulfossen, sier Tore.

Både Gaula og Sokna har holdt seg jevnt store i hele mai, og Gaulfossen har vært mellom 400 og 800 kubikkmeter i sekundet. Det er altfor mye til at laksen kommer opp til Støren, mener Bråten.

– Elva må ned i 180 kubikkmeter først, men det tåles litt mer hvis vanntemperaturen stiger, sier han, og mener en økning fra fire til fem grader hjelper.

Stekte vafler til museumsåpning

Det er små marginer når fiskeekspertene diskuterer laksens vandring og sjansene for storfisk. Men én ting er de enige om.

– De første er de største.

Kan bli seint

Fiskerkompisen Bjørn Flatner fra Eidsvoll var på plass på Støren dagen etter Tore, og tror det kan litt tid før det blir fart i fisket så langt opp i elva.

– Det blir nok å sitte på plattingen og se utover elva, sier Bjørn, uten å bli trodd.

– Du drar nok ned til Melhus for å få tak i et kort der, kjenner jeg deg rett, skjemter Tore.

– Nei, det er slutt på det stresset der. Vi har hele sommeren, og det er ikke sånn lenger at vi kan ta 70 kilo laks på ei helg, mimrer Bjørn.

Han har alltid vært kortfisker, og har trivdes med det. Før i tida måtte de står i kø på campingplassen for å få kjøpe dagskort. Både Bjørn og Tore minnes denne kampen, og er glad for å slippe.

– Det gikk så langt at vi tilbrakte natta i campingstol foran kiosken, eller la oss til for å sove på trappa. Det var begrenset hvor mange kort som ble lagt ut hver morgen, så vi visste hvor langt bak i køen vi kunne være, forteller Tore Bråten.

Selger eiendommen i Singsås

Tro på storlaks

Også Torstein Rognes, sekretær i Gaula fiskeforvaltning er sikker på storlaks i år, og at den kommer tidlig.

– Det er allerede mye laks på veg, og jeg har tro på en god sesong. Vi har en sterk årsklasse, med forholdsvis høg snittvekt, sier Torstein Rognes.

– Tror du rekorden på 18,5 kilo fra i fjor blir slått?

– Ja, det er jeg sikker på. 18,5 kilo er ikke spesielt høgt. Vi passerer nok 20 kilo på den største laksen i år. Kanskje blir det to sånne også. Jeg har snakket med folk på merkenota i Agdenes, og fisken er bra ernært i år, sier han.

Bjørn Flatner sin rekordlaks er 18,2 kilo. Han snakker ikke med store ord om forventninger til enda større laks.

– Feberen har gitt seg, sier han, også med håp om å bli trodd.

– I dag sier folk at vi laksefiskere betaler for opplevelsen, og ikke for fiskefangsten, legger han til med dårlig skjult ironi.

Liøya barnehage til topps i matkonkurranse

46 laks på én sesong

Tore Bråten har en rekord som er enda mer uslåelig. I sin beste sesong tok han 46 lakser.

– Du kan vel si at iveren tok litt overhånd. Ingen har behov for så mye fisk. I fjor fikk jeg ni stykker, men måtte slippe ut fem på grunn av kvotene, sier Tore med et lite spark til at strenge kvoter kanskje ikke er det som hjelper laksestammen best. Han mener kvotene burde gjelde for alle, også dem som setter ut igjen fisk. Og alle burde hatt en fri fisk, uansett når det hadde vært i sesongen.

Og Bjørn legger til:

– Jeg fikk bare to i fjor. Og begge måtte slippes ut fordi det var feil sort, sier fluefiskeren, som slett ikke liker å slippe levende fisk ut i elva igjen.

– Hva gjør at dere holder ut etter så mange år?

– Vi trives så godt her. Dette er ferien vår, og voksne unger kommer på besøk for å fiske og være sammen med oss. Det er så trivelig, og vi blir godt mottatt her på campingen, sier Tore Bråten.

Også kona Solveig trives.

– Vi har fått mange venner her etter nesten 50 år. Vi slapper av og koser oss, og det er da litt annet å finne på også enn å sitte og stirre på elva, sier Solveig, som kaller seg halvt trønder.

Nysgjerrig på lokalhistorie

Blir oppskrudd

– Blir karene noe forandret før og etter at de får fisk?

– Er de ikke oppskrudd til vanlig, så blir de det i alle fall etter at de har fått fisk. Men nå har de holdt på så lenge at de ser litt andre ting rundt seg også, smiler Solveig.

Bjørn har lovt seg sjøl å se en Rosenborg-kamp i sommer.

– Jeg har vært her i 47 år, men aldri besøkt Lerkendal. Jeg burde ha vært Lillestrøm-fan, men Rosenborg er laget mitt.

Og Gaula er elva!