Plana skal ikke bli en klam hånd over vassdraget, lover de som leder planarbeidet i Melhus kommune.

Mange vil nok mene at er det noe en har nok av, så er det planer. Noen har vel også erfart at resultatet av tidligere planarbeid har betydd problemer og en kjelke i vegen for det frie og private initiativ. Som verna vassdrag med et hundremetersbelte har kanskje elvestrengen med sine hundre meter til hver side, framstått som urørbart territorium.

Ikke sperresone

Miljøvernrådgiver Jan Henrik Dahl sier at målet med den planprosessen en er inne i nå, er en oppmyking, der hundremetersbeltet ikke lenger framstår som en "sperresone" for kreativitet.

- Målet er å opprettholde et levende samfunn med fokus på næringsutvikling som også åpner for virksomhet inne i hundremetersbeltet. Vi snakker om et planarbeid som skal bli et smidig redskap for utvikling, basert så langt råd er på ønsker og behov fra grunneiere og brukergrupper, sier han.

Folkemøte

Grunneiere som berøres av planarbeidet er allerede, eller blir de nærmeste dagene, trukket inn i prosessen i form av spørreskjema, der de må svare på hvilke verdier de ser i egen eiendom og hva de ønsker å ta vare på langs og i elva. Videre kan de antyde hvilke tiltak de kan tenke seg for å utnytte verdiene og hvem de eventuelt ønsker å samarbeide med.

Førstkommende onsdag inviteres det til et folkemøte i kommunestyresalen i Melhus rådhus, der målet for kommunen er å få så mange interesserte som mulig til å stille opp.

De som sitter i arbeidsgruppa fra kommunens side, er Kari Øvrelid, Hubertina Doeven og Jan Henrikl Dahl. Representanter for berørte grunneiere er også valgt. Disse er Karl Masterud, Karl Gunnar Hovin, Rolf Hokseggen og John Fremo. Disse blir også de berørtes talerør inn i planprosessen.

Planarbeidet har fått topp prioritet av politikerne, og målet er å ha forvaltningsdelen vedtatt allerede høsten 2004. Kommunedelplana skal vedtas i løpet av 2005.