Det var en gang, slik begynner alle eventyr. Men noe eventyr akter vi ikke å fortelle i dag. Tvert i mot... Men det var en gang at alle elevene ved folkeskolene på Hølonda måtte reise med buss til Melhus for å oppsøke skoletannlegen.

En passende gjeng om gangen ble avsendt, og mange opplevde turene til tannlegen som mildt sagt stressende. Det var dager med venting og vond mage. Det tok så smått til å krible i magen da de nærmet seg Gimse og synet av bankbygget som den gang huset tannlegen, ble synlig. Mageknipa ble ikke bedre av å sitte i timevis på venterommet mens de ulykkelige forsvant inn til tannlegen, en etter en, mens uhyggelige lyder nådde vidt oppsperrede ører.

Susing, iltre borelyder, surkling og halvkvalte stønn fra kameratene, økte magepina og gjorde turene ut på do mange, før alle hadde fått sin runde i stolen.

Disse tannlegeturene hadde også sin sjarm, når først stolbesøket var over og noen stolt kunne vise blødende hull etter tenner som var trukket.

Og dagen gikk med, sånn sett var det jo greit med en melhustur, så slapp en skolen den dagen!

Tilbake til fortida

Protest mot gammeltida

Å miste tannklinikken på Hølonda, oppleves som et tap og en forarming av distriktet. I tillegg kan det ikke stikkes under en stol, at foreldrene også reagerer med irritasjon på at ikke nok med at ungene må skysses til tannlege på Melhus. De må i tillegg betale en egenandel på denne transporten på 200 kroner.

Nå sier fylkestannlege Inger Melø til Trønderbladet, at dette med egenandel på transport, ikke er noe nytt. Det er gjennomført over hele landet, om enn med varierende takster. I Sør-Trøndelag er slik egenandel for barn- og unge på 200 kroner.