- Vi synes det er en underlig prioritering og feil bruk av skattemidlene at kommunens egne virksomheter handler utenfor egen kommune, tross prislikhet. For vi kan konkurrere i pris. Det er mulig at dette er på tvers av gjeldende instrukser, men det er gjeldende praksis som vi må forholde oss til, og det gir en underlig signaleffekt. Dette sier Johanne M. Benberg i et brev til ordfører Erling Bøhle.

Hun har ingen problemer med at "den menige mann" som hun uttrykker det, står fritt til å handle hvor han vil. Men det stiller seg annerledes med kommunen som må forventes å gå foran med et godt eksempel og ikke det motsatte.

Benberg sier videre at utenfra virker det som en underlig form for totaløkonomi, der skattemidler og trange budsjetter ikke benyttes til kommunens eget beste ved å øke omsetning i egen kommune for dermed også å få inn økte skatteinntekter.

- Og dersom noen av våre potensielle kunder er misfornøyd med noe, det være seg pris eller service, så fortell oss det i det minste. Så får vi en sjanse til å forbedre oss, sier en engasjert Johanne M. Benberg.

Skeptisk til å satse

Selskapet har nemlig vurdert å flytte deler av virksomheten til den planlagte senterutvidelsen ved Melhustorget. Der må vi forvente et høyere kostnadsnivå, og med bakgrunn i dokumentert handelslekkasje fra Melhus, må en bli skeptisk til ytterligere satsing. Og ikke minst sett i lys av at kommunens egne virksomhetsområder aktivt bidrar til denne handelslekkasjen, fastslår Benberg.

Kjøper heller ikke medisin

- Det ble kjempet for å få eget apotek i Melhus, men kommunen bruker oss svært lite. Den kjøper i det hele tatt ikke medisiner hos oss, men fra Heimdal og Støren. Vi har kjørt flere runder med sykeheimene i Melhus uten å komme noen veg. Nå er vi i ferd med å forhandle med Buen, og håper naturligvis at også vi kan komme i betraktning.

Vi har mye ukentlig arbeid med å legge dosetter, en jobb vi gjør med tap. Men de store medisinleveransene blir ikke oss til del, sier en litt frustrert farmasøyt.

Bastet og bundet

Alle kommunene i Sør-Trøndelag er pålagt å være med på denne ordningen. Dette betyr i praksis at kommunene innhenter anbud og naturligvis velger det mest fordelaktige prismessig. Denne innkjøpsordningen må de så forholde seg til konsekvent. Dette er også nedfelt i EU-direktiver som også innebærer at når det er snakk om innkjøp i millionklassen, må disse gjøres kjent også i EU-området.

Jevard legger ikke skjul på at dette er en arbeidskrevende prosess, der det gjelder å holde tunga bent i munnen, ellers kan en kommune rett og slett dra på seg erstatningssøksmål, dersom det kan foreligge mistanke om at anbudsprosedyrene ikke er fulgt til punkt og prikke.

- Når det imidlertid gjelder mindre innkjøp (under 200.000 kroner), forsøker vi å gjøre disse i størst mulig grad lokalt, forsikrer rådmannen, som godt forstår at anbudsordningen for offentlig sektor kan virke provoserende på lokalt næringsliv. Men at i dette spørsmålet har en kommune liten mulighet til å operere etter forgodtbefinnende når det blir snakk om betydelige innkjøp.

Frustrert: Om å handle hvor? Johanne M. Benberg i Melhus Helseartikler er ikke så lite frustrert over Melhus kommunes innkjøpspolitikk. – Samtidig som kommunen advarer mot handelslekkasje, er den sjøl en betydelig eksponent for nettopp handel utenfor kommunens grenser, påpeker hun.