Skrevet av NTB - Fredrik Moen Gabrielsen.

Nordmenn har i helga kunnet glede seg over at så godt som samtlige koronatiltak er fjernet.

Det normale livet er sakte, men sikkert på vei tilbake for de aller fleste. Men det betyr ikke at Folkehelseinstituttet (FHI) tar fri og trapper ned covid-19-arbeidet. Tvert imot, understreker FHI-direktør Camilla Stoltenberg, som sier at lista er lang over ting FHI nå ønsker å bruke tida til å ruste opp.

– Det er veldig mye vi ønsker å forbedre framover både når det gjelder kapasitet, nye løsninger og kompetanse, sier hun til NTB.

Smittestopp må forbedres

Hun trekker fram mobilappen Smittestopp som et eksempel på én av de mange tingene som FHI nå ønsker å forbedre og optimalisere.

– Den har vi slitt med å få bra nok på de rette tidspunktene. Nå har vi tid til å se på om vi kan bruke den vi har, om vi skal videreutvikle den, og hva slags type smitteapp det er vi ønsker å ha, sier hun.

FHI lanserte smittesporingsappen for første gang i midten av april 2020, men ble etter ei stund trukket tilbake etter at Datatilsynet reagerte på personvern- og sikkerhetsaspekter i appen. Appen ble seinere lansert på nytt, men har slitt med å komme til sin fulle nytte. Nå ønsker FHI å perfeksjonere appen og sporingssystemet.

– Dette er et potensielt utrolig viktig, nyttig og skånsomt virkemiddel, sier Stoltenberg.

Savner forskning på tiltak

Helsemyndighetene har fra flere hold fått kritikk for at det ikke er gjort tilstrekkelig med forskning på nytten av hvert enkelt tiltak. Regjeringen har på sin side argumentert for at tiltakene har måttet sees på som en samlet pakke for å takle smitten.

Ved forrige gjenåpning i september pakket Bent Høie (H) sammen meterstokken og la den trygt på innerlomma, mens han minnet om at det kunne hende vi ville få bruk for den igjen. Det skulle gå to og en halv måned til den måtte tas fram igjen på nytt da regjeringen gjeninnførte meteren 7. desember.

Munnbindet i lomma

På helgas pressekonferanse pakket statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) munnbindet på innerlomma og påpekte at munnbindet nå er i beredskap. Når eller om nye tiltak vil bli gjeninnført i framtida, er umulig å svare på nå, understreker Stoltenberg, som sier at FHI i mellomtiden vil bruke tida til å gå gjennom enkelttiltakene.

– Det er ganske store forbedringsmuligheter når det gjelder å se på regelverket for å kunne drive systematisk utprøving av tiltak for rett og slett å finne ut hva som virker, sier hun.

– Det er store forbedringsmuligheter når det gjelder både overvåkingen og responsen, som vi kommer til å jobbe med nå, sier hun.

Trolig færre koronapressekonferanser

I starten av pandemien holdt helsemyndighetene pressekonferanser hver eneste dag. Siden har det blitt godt over 200 av dem. Helsemyndighetene vil i tida fremover fremdeles informere fortløpende om koronasituasjonen, men trolig ikke like ofte som før, anslår Stoltenberg.

– Behovet for å ha daglig kommunikasjon vil nok bli mindre, håper jeg – og jeg håper det varer lenge. Men vi må være forberedt på at vi må kommunisere om situasjonen hvis det oppstår nye ting, for eksempel nye varianter som begynner å spre seg i andre land, sier hun.

Nærmer oss smittetoppen

FHI anslår at Norge nærmer seg smittetoppen. Den nåværende vinterbølgen med omikronsmitte vil trolig fortsette i flere uker fremover. Men den kan være over innen slutten av mars, anslår Stoltenberg.

– Hva skal til for at man erklærer at alt dette er helt over?

– Vi har jo ikke drevet så mye med akkurat dét, sier Stoltenberg og ler.

– Men dersom det blir et veldig lavt antall sykehusinnleggelser og de ligger flatt, i tillegg til et lavt antall smittede og dét ligger flatt, så kan man si at det er over. Men det vil ikke bety at det ikke er smitte i samfunnet, sier hun.