Flere av medlemmene i Norsk Renseri- & Vaskeriforening har sett tegn på at klesmøllen igjen gjør seg gjeldende.

– Vi snakker ikke om store mengder, men i fjor høst fikk jeg for eksempel inn fem-seks plagg som var tydelig møllspist. Inntil for omtrent tre år siden så jeg ikke noe til møll i det hele tatt, sier Svein Jonassen, som har vært i renseribransjen i 36 år. Inntil nylig var han eier og driver av renseriet Hauglis Eftf. i Tønsberg.

Andre merker det på salget av møllkuler.

– Jeg har registrert at flere spør etter møllkuler nå enn før. Det har alltid dukket opp ett og annet plagg med møllskader, men da gjerne gamle plagg har hengt i fred i kanskje 20 år. De senere årene har vi imidlertid sett møllhull i nyere plagg også, sier daglig leder Hilde Løkås i Allrens på Skedsmokorset.

Fra bod til bod

Fram til 1950-tallet var klesmøll en ganske vanlig gjest i norske hjem og klesskap. Tørrere hus og overgang til klær av bomull, og senere kunstfiber, gjorde at vi sluttet å snakke om den utover 60- og 70-tallet.

Klesmøllen spiser først og fremst klær av ull. I tillegg kan larvene utvikle seg i skinn, stoppete møbler, fjær og filt.

– Folk er ikke lenger like flinke til å beskytte ulltøyet sitt, derfor er klesmøllen nå et tema igjen. Nedpakking i tette poser, bruk av møllkuler og impregnering av ull er ikke vanlig lenger, sier Stein Norstein i firmaet Anticimex, som blant annet driver med skadedyrsanering.

Han nøyer seg med å konstatere at det har vært en viss økning i forekomsten av klesmøll de 10-20 siste årene. Men ber likevel folk være oppmerksomme.

– Særlig i bygg med felles loft og kjeller er det grunn til å være påpasselig når tøy pakkes bort. Her kan klesmøllen fly fra bod til bod og legge egg. Ull bør pakkes inn, og i en helt tett pose. En liten rift i posen er nok til at møll kan legge egg der, sier Norstein.

Det er de så å si usynlige larvene som lager hullene i klærne. Det er den voksne møllen med vinger vi kan se, og det er den som sørger for spredningen.

Tilsølt bunad er fest

Folkehelseinstituttet begynte først nylig å samle inn tall for alle registrerte skadedyrbekjempelser. Til og med juli i år var det registrert 64 tilfeller av kategorien kles- og pelsmøll, i hele fjor 108. Før var pelsmøll også definert som klesmøll.

– Et ullplagg med matrester er mer utsatt en et som rent. En tilsølt bunad er som et festmåltid å regne. Da får klesmøllen sukker i tillegg til proteinet fra ulla, sier Norstein i Anticimex.

Oppdager du at du har klesmøll på besøk, er det ikke veldig vanskelig å bli kvitt den.

– Det er stor sjanse for at larvene faller av hvis du rister tøyet godt. Varme- eller kuldebehandling er også en løsning. Varmebehandling i 30 minutter i 60 grader, for eksempel i varmeskap eller badstu, dreper alle stadier av møll. Nedfrysing i dypfryser i to-tre døgn gir også god effekt, sier han.

Møll-larver utvikler seg ikke i tøy som er i bruk.

– De går heller ikke på plagg av bomull eller syntetiske stoffer, disse kan ikke møllen spise. Imidlertid bør folk passe på gulvtepper av ull eller møbler med ullstoff, sier Norstein.