- Dette er stort for meg. Landslaget har alltid vært målet og drømmen. Å bli tatt ut var en ubeskrivelig følelse. Jeg er i lykkerus for tida, smiler Kristin.

Klubbvenninnen i Selbu, Elisabeth Hilmo, hadde fått i oppdrag å høre om Kristin var interessert i landslagsspill. De hadde en samtale på tirsdagens trening, og senere på kvelden ringte Breivik.

- Jeg ble rimelig sjokkert da Marit ringte, men jeg svarte ja med en gang. Dette er stort for meg!konstaterer hun.

23-åringen, som er bosatt på Løvsetbakkan i Melhus med samboer Gudbrand Gråbak, blir borte i tidsrommet 22.-28. september. Norge skal spille to dobbeltkamper mot Kroatia og Serbia og Montenegro.

I VM-troppen

- Jeg har bestemt meg for ikke å stå med lua i hånda. Det får briste eller bære. Forhåpentligvis klarer jeg å ta vare på sjansen jeg får, sier den hardtskytende backen.

Gjør Kristin det bra i den siste samlinga før VM i høst, kan det resultere i en VM-billett.

- Den tanken har jeg ikke ofret et sekund ennå. Nå er det kun denne samlinga som gjelder, sier jenta som heller ikke har landskamper på aldersbestemt nivå tidligere.

Selbu-spilleren begynte å spille håndball som fem-seks-åring. Først for Lundamo, deretter Melhus/Gimse (en sesong) og Sjetne (halv sesong). De siste fire sesongene har hun spilt for Selbu. Hun har ikke hatt noen spesielle forbilder, men spillestilen til Kjersti Grini har hun forkjærlighet for.

Jobb og studier

For tida kombinerer Kristin topphåndball med lærerjobben på Melhus videregående, der hun underviser i håndball fordypning, og idrettsfagstudier på Dragvoll.

- Jeg stortrives i jobben som lærer på Melhus, fastslår hun.

På den lille fritida hun har, prøver hun å få med seg rallycrossløpene der broren Knut Ove deltar. I helga blir søskenparet å se på Bollandsmoen under NM-finalen, han som sjåfør, hun som publikum.

- Våre foreldre er også med på alt. De ser alle kampene mine og løpene til Knut Ove. Uten dem ville det vært vanskelig å være der vi er i dag. Også sponsorene mine vil jeg takke for bidrag som gjør det mulig å drive med toppidrett, forteller Kristin, som til slutt avslører: - Jeg ser slik fram til landskampene at det er vanskelig å få sove, og jeg har ikke tall på hvor mange kamper jeg har spilt i søvne nå siden tirsdag.