Før var det viltnemnda som delte ut årlige kvoter for storvilt. Fra i år av har grunneierne selv foreslått og fått godkjent en treårig bestandsplan.

Nesten alle jaktvald i Melhus er tilsluttet, og 95 prosent av kommunens areal organiseres inn under Melhus storviltforvaltning. Resultatet er at grunneierne får mer styring med forvaltningen. De kan for eksempel utarbeide felles regler for det som tidligere var over 20 ulike vald med egne kvoter.

Ny ordning

- Det har vært et ønske fra myndighetene at grunneierne selv skulle ta større ansvar for storviltforvaltningen, forklarer landbrukskontakt Ole John Sæther i Melhus kommune.

Ordningen er ny av året. Derfor knytter det seg litt spenning til hvordan den vil fungere. Men også i flere av nabokommunene organiseres jakten etter samme mønster. Sæther har få betenkeligheter med å avgi noe av det kommunale ansvaret.

- Vi har tallmateriale for mange år bakover i tid. Jegerne har fylt ut såkalte "sett elg"-skjema, som viser hvor mange dyr som blir sett per dagsverk. Vi har bra oversikt over tilstanden, forsikrer han.

Stadig mer hjort

Og det fins mye å jakte på i Melhus. Foruten elgen, som tradisjonelt har vært i flertall, har tallet på hjort vokst voldsomt de siste fire-fem årene.

- Det er aldri blitt felt så mye hjort som i fjor, sier Sæther.

- Foreløpig er det ikke registrert mye skader som følge av økningen i hjortebestanden, men det er noe vi må følge nøye med på fremover, fortsetter han.