For ti år siden gikk det heftige diskusjoner om kilnotfisket av laks i Trondheimsfjorden. Grunneiere i Gauldalen stod på samme side som laksefiskerne, og mente notfisket effektivt stoppet laksen på sin vandring fra sjø til elv. Kilnotfiskerne hevdet at deres fangster var så små at det ble som en dråpe i havet.
Orri Vigfusson fra Island fikk fart i planene om å lokke kilnotfiskerne med penger. Islendingen var en pasjonert laksefisker, og hadde skapt stor industri med å produsere vodka på Island. Han hadde sans for de edle dråpene, og hadde stiftet sitt eget laksefond (North Atlantic Salmon Fund). En viss prosent av inntektene fra spritproduksjonen gikk inn i fondet. Nå var han villig til å gi en halv million kroner til "Elvene rundt Trondheimsfjorden". Pengene skulle gi erstatning til kilnotfiskerne for at de skulle la garna være tørre i 2005. Og kilnotfiskerne takket ja.
Midtre Gauldal kommune gav 50.000 kroner til prosjektet, og Holtålen kommune 25.000 kroner. Skattepengene ble lette på vektskåla i forhold til vodkapengene.
Også grunneierne skulle bidra til oppkjøpet, og de beregnet at prisen for å fiske i Gaula ville øke med 10-15 prosent for å dekke kostnadene med oppkjøpet. Også næringslivet ble invitert med på pengedugnaden, for å nå målet om én million kroner i 2015. Orkdalen ble også med på prosjektet, og her hadde flere næringsdrivende som lever av ringvirkningene av laksefisket gitt 20.000 kroner hver.
Oppkjøpet av sjøfiskerne varte i fem år. Deres fangststatistikk ble lagt til grunn for erstatningene. En tikilos laks ble verdsatt til 700 kroner.
Islandske Orri mente verdien var mye større om laksen fikk gå opp i Gaula og Orkla. Vodkaprodusenten hadde støttet lignende prosjekt også i andre land; Skottland, Island, Grønland og Færøyene.
Trønderbladet skrev i februar 2005 at Orri også hadde greid det kunststykket å selge islandsk vodka til Russland.
Kanskje fristet han sjøfiskerne også med vodka i glasset mens de hadde landligge?
