Ola Foss døde i Trondheim 7. august, og begraves fra Tiller kirke 17. august. I Melhus er han best kjent som grunnlegger og rektor ved landbruksskolen på Øya på Kvål, som politiker, hovedkirkeverge og organisasjonsmenneske.
Hallgeir Solberg har også vært rektor på Øya videregående skole, og har skrevet minneord om Ola Foss.
Minneord
«Et langt og innholdsrikt liv har tatt slutt. Ola Foss døde 7. august, nesten 98 år gammel. Ola fullførte løpet med stil - og med smil. Den siste tiden var helsa svekket.
Vi er mange som vil huske Ola fra ulike livsepoker. Ola skrev en selvbiografi på 300 sider. Her gav han oss et innblikk fra de ulike fasene i livet. Selv om det ble en lang bok, gir den likevel bare noen glimt fra livet hans.
Skolebyggeren Ola har hatt store spor etter seg. Han bygde opp jordbruksskolen Tombontsoa på Madagaskar. Dette var viktig nybrottsarbeid og krevde både pågangsmot, utholdenhet, kunnskap og stor arbeidskraft. Ola så dette som en misjonærtjeneste, og arbeidet verdsettes fortsatt. Da gassiske utvekslingsstudenter kom til Norge lenge etter at Ola ble pensjonist, var det ett navn de spurte etter - Ola Foss. Ola var nærmere 60 år da han startet prosjektet med å bygge opp det som nå er Øya videregående skole. Selv om flere sto med ham i dette arbeidet, er det liten tvil om at uten hans pågangsmot, kløkt og gjennomføringskraft hadde ikke denne skolen stått der i dag. Som skolebygger har han ikke bare reist bygninger, men også bygd opp holdninger og tradisjoner i hvordan drive en god kristen skole. Mye av dette sitter fortsatt «i veggene».
Som lærer og skoleleder ble tiden hans delt mellom Tomb jordbrukskole (nå videregående), Tombontsoa og Øya. Her fikk han arbeide med masse ungdommer, og være med å forme framtiden for mange mennesker. I dag er det mange elever og kolleger som kjenner på savnet etter Ola.
Som pensjonist fortsatte Ola å legge ned et betydelig arbeid både som hovedkirkeverge i Melhus, byggeleder på Øya og innsamlingsleder for Tomb og Øya.
Ola la også ned et betydelig arbeid som politiker og organisasjonsmenneske. Han var aktiv i lokalpolitikken med flere verv både i Melhus og Råde kommuner. Han hadde også flere verv for Normisjon og Misjonsselskapet, blant annet som landsstyremedlem for NMS.
Ola ble for sin innsats hedret med Kongens fortjenesemedalje - den kunne gjerne vært i gull - og fra den gassiske stat som «Officier de l´Ordre National».
Ola ble født som odelsgutt i Meldal i 1920, og gift med Oddbjørg fra Skogn i 1950. De fikk 68 år sammen og sto sammen om oppgavene på både i heim og arbeid. Stolt var de av døtrene, barnebarn og oldebarn.
Som «kårkaill» var Ola alltid interessert i utviklingen på Tomb, Tombontsoa og Øya. Personlig fikk jeg aldri en negativ kommentar, men masse oppmuntringer, medfølelse i motgang og forbønn for tjenesten. Det vil jeg være takknemlig for resten av livet.
Mange vil minnes Ola som skolebyggeren, sivilagronomen, læreren, rektoren, misjonæren, kirkevergen og politikeren, men mest vil vi savne Ola som medmennesket. For Oddbjørg som ektemannen og livsledsageren. Og han vil bli savnet som far, bestefar og oldefar, som venn, kollega, medvandrer og forbeder.
En kjempe har gått bort - en Herrens tjener har kommet heim. Fred over minnet til Ola Foss.»
