Praskac ved bru- og ferjekaiseksjonen i Statens vegvesen opplyser at de har følger nøye med på brua i Rognes. På grunn av bruas tilstand, har de gått fra å hovedinspisere brua fra hvert femte til hvert tredje år. Ved siden av utføres det også enkeltinspisering hvert år. Praskac poengterer at deres siste inspeksjon ble utført 3. juli. i år.

Skade på kabelinnfestning

– Vi har vært på enkeltinspeksjon, og det var sprekken på kabelinnfestninga den værste skaden var. Det må avses midler for bru, sier Praskac.

Praskac opplyser at det er snakk om en vedlikeholdsskade, og at de følger med på utviklinga. Han understreker at det ikke er farlig å kjøre over brua, men at noe må gjøres fordi vedlikeholdsskadene vil forverre seg. Videre forklarer Praskac at det så langt ikke er observert skadeutvikling som tilsier at grensen for brukslast må settes ned.

FORSIKTIG: Hver gang melkebilsjåfør Arne Refseth skal hente melk over Rognes-brua, så kjører han alltid med tom bil. - Selv med tom bil, så knaker det godt, opplyser han.

Truer ikke bæreevnen

– Det er ikke slik at vi oppfatter det kritisk, dette truer ikke bruas bæreevne. Vi har gitt en merknad om at den må repareres, og den er notert med at vi skal ha oppfølgning hvert år, forklarer Praskac.

Harald Rognes er varaordfører i Midtre Gauldal, og er engasjert i å få til en løsning med Rognes-brua. Han forklarer at mange av bruene fra 60-tallet ble bygget med for lite betong på armeringa, og at det er helt naturlig at det har kommet skader på bruene.

SKADER: Over 50 år har tæret på Rognes-brua. Det er sprekker i dekket, og armeringsjernet har kommet opp i dagen.

Vektbegrensninger på brua

– Vi har vært oppmerksom på dette i lang tid, og det har flere ganger blitt innført vektbegrensning på brua, sier Rognes.

Rognes opplyser at transportsjåfører har sørget for at enkelte i området har fått forsyninger med blant annet kraftfor til slutt. Rognes har i mange tilfeller havnet sist på ruta, dette for å redusere vektbelastninga på brua.

UTFORDRENDE: Varaordfører Harald Rognes anslår at det er i underkant av 100 stykk som holder til på østsida av Rognes-brua. Deriblant to melkeprodusenter, én sauebonde og to som driver med produksjon av slaktedyr.

Bygda er viktig

Rognes anslår at det er i underkant av hundre hentepunkt for melk i kommunen. Ved siden av peker han på at det er flere som ikke får hentet ut skog fra området. Allskog forklarer på sin side at Rognesbrua står høyt oppe på prioriteringslista, og at de skulle ønske at grunneierne i større grad kunne tatt ut skogen med lønnsomhet.

FRUSTRERT: Arne Busklein kommenterer at det er mye skog som burde blitt utnytta, og synes det er dumt tømmeret bare blir stående og råtne.

Løsninger for grunneierne

– Vårt fokus er å se på løsninger slik at en skogeier kan få næring ut fra sin skog, sier Oddny Estenstad som er organisasjonssjef i Allskog.

– Vi forteller Statens vegvesen hva det bør gjøres tiltak på, også setter vi opp en prioriteringsliste med hva det bør gjøres tiltak på. Vi fremmer forslag om hva som bør prioriteres, avklarer Estenstad.

Oddny Estenstad er organisasjonssjef i Allskog.

Forstår ubehagelighetene

I en mail skriver Statens vegvesen at brua er klassifisert i Bk T8/40 bruklasse. Og at maksimal tillatt vekt er 40 tonn og maks tillatt aksellast er 8 tonn. Igor Praskac i vegvesenet opplyser videre at stivheten i hengebrua er liten og at det har mye å si for opplevelsen av brua.