Vegvesenet: Ikke i tvil om at Rognesbrua må repareres

– Det er ingen tvil om at brua må repareres, sier Igor Praskac i Statens vegvesen.

RUSTEN: Igor Praskac understreker at det ikke er farlig å kjøre over brua, men at noe må gjøres fordi vedlikeholdsskadene vil forverre seg.  Foto: Fredrik Lien

Nyheter

Praskac ved bru- og ferjekaiseksjonen i Statens vegvesen opplyser at de har følger nøye med på brua i Rognes. På grunn av bruas tilstand, har de gått fra å hovedinspisere brua fra hvert femte til hvert tredje år. Ved siden av utføres det også enkeltinspisering hvert år. Praskac poengterer at deres siste inspeksjon ble utført 3. juli. i år.


Bjarne må slå ut melka fordi melkebilen ikke kommer fram

Rognesbrua og jernbaneundergangen setter kjepper i hjula for de berørte gårdene.



Ting på gang for undergangen

Aas-Jakobsen skal foreta beregninger, men det er uavklart om alt er i havn før vinteren.



SLITEN: Betongen slår sprekker der bærekabelen er forankret, og brukerne av brua er utrygg på hvor stor belastning brua egentlig makter på.  Foto: Fredrik Lien

 

Skade på kabelinnfestning

– Vi har vært på enkeltinspeksjon, og det var sprekken på kabelinnfestninga den værste skaden var. Det må avses midler for bru, sier Praskac.

Praskac opplyser at det er snakk om en vedlikeholdsskade, og at de følger med på utviklinga. Han understreker at det ikke er farlig å kjøre over brua, men at noe må gjøres fordi vedlikeholdsskadene vil forverre seg. Videre forklarer Praskac at det så langt ikke er observert skadeutvikling som tilsier at grensen for brukslast må settes ned.

FORSIKTIG: Hver gang melkebilsjåfør Arne Refseth skal hente melk over Rognes-brua, så kjører han alltid med tom bil. - Selv med tom bil, så knaker det godt, opplyser han.  Foto: Fredrik Lien

 

Truer ikke bæreevnen

– Det er ikke slik at vi oppfatter det kritisk, dette truer ikke bruas bæreevne. Vi har gitt en merknad om at den må repareres, og den er notert med at vi skal ha oppfølgning hvert år, forklarer Praskac.

Harald Rognes er varaordfører i Midtre Gauldal, og er engasjert i å få til en løsning med Rognes-brua. Han forklarer at mange av bruene fra 60-tallet ble bygget med for lite betong på armeringa, og at det er helt naturlig at det har kommet skader på bruene.

SKADER: Over 50 år har tæret på Rognes-brua. Det er sprekker i dekket, og armeringsjernet har kommet opp i dagen.  Foto: Fredrik Lien

 

Vektbegrensninger på brua

– Vi har vært oppmerksom på dette i lang tid, og det har flere ganger blitt innført vektbegrensning på brua, sier Rognes.

Rognes opplyser at transportsjåfører har sørget for at enkelte i området har fått forsyninger med blant annet kraftfor til slutt. Rognes har i mange tilfeller havnet sist på ruta, dette for å redusere vektbelastninga på brua.

UTFORDRENDE: Varaordfører Harald Rognes anslår at det er i underkant av 100 stykk som holder til på østsida av Rognes-brua. Deriblant to melkeprodusenter, én sauebonde og to som driver med produksjon av slaktedyr.  Foto: Fredrik Lien

 

Bygda er viktig

– Vi skal være oppmerksom på at sysselsetting og bosetting i Midtre Gauldal er veldig avhengig av primærnæringene. Ikke mange ser den enkelte gård og arbeidsplass, men de er også veldig viktige, forteller Rognes.

Stenger for store skogverdier

Brua på Rognes er eneste passasje for en stor del av skogen i Midtre Gauldal. men brua tåler knapt nok en tom tømmerbil.


Rognes anslår at det er i underkant av hundre hentepunkt for melk i kommunen. Ved siden av peker han på at det er flere som ikke får hentet ut skog fra området. Allskog forklarer på sin side at Rognesbrua står høyt oppe på prioriteringslista, og at de skulle ønske at grunneierne i større grad kunne tatt ut skogen med lønnsomhet.

FRUSTRERT: Arne Busklein kommenterer at det er mye skog som burde blitt utnytta, og synes det er dumt tømmeret bare blir stående og råtne.  Foto: Fredrik Lien

 

Løsninger for grunneierne

– Vårt fokus er å se på løsninger slik at en skogeier kan få næring ut fra sin skog, sier Oddny Estenstad som er organisasjonssjef i Allskog.

Estenstad påpeker at mange bruer og underganger blir til hindringer for å ta ut skog. Videre forklarer hun at Allskog ikke investerer i brua, men at de fungerer som skogeiernes talerør opp mot Statens vegvesen.

Bru raste sammen

Fire hus isolert på Rognes.


– Vi forteller Statens vegvesen hva det bør gjøres tiltak på, også setter vi opp en prioriteringsliste med hva det bør gjøres tiltak på. Vi fremmer forslag om hva som bør prioriteres, avklarer Estenstad.

Oddny Estenstad er organisasjonssjef i Allskog.  Foto: Geir Mogen

 

Forstår ubehagelighetene

I en mail skriver Statens vegvesen at brua er klassifisert i Bk T8/40 bruklasse. Og at maksimal tillatt vekt er 40 tonn og maks tillatt aksellast er 8 tonn. Igor Praskac i vegvesenet opplyser videre at stivheten i hengebrua er liten og at det har mye å si for opplevelsen av brua.

– Slike bruer er lettere å få i bevegelse enn andre typer bruer, grunnet lav vekt/stivhet og lengde på spennet. Kan være enig i at kjøreopplevelsen over brua kan være ubehagelig av den grunn, men det at brua svinger betyr ikke at den er dårlig konstruert, skriver Praskac.

Ingen penger til ny bru på Rognes

Onsdag behandlet fylkestinget handlingsplanen for nye tiltak på fylkesvegene. Ny bru på Rognes ble stående utenfor.


Kan ikke love utbedring neste år

Lederen i fylkestingets samferdselskomité, Karin Bjørkhaug (KrF), er «behersket optimist» med tanke på å få med Rognes bru i neste års planer.


Setter av 10 millioner til ny bru

Rognes bru blir mest sannsynlig med på fylkeskommunens plan for veiopprustning neste år. Kommunestyret vedtok i går å bruke ubenyttede veimidler for å forskuttere prosjektet.


Bruker 3,2 millioner på veier

Veier i Singsås, Soknedal og Rognes blir prioritert i år.