- Alle burde egentlig prøvd å miste førerkortet, sier Morten Karlsen.

På midten av 80-tallet ble Morten tatt idet han tok en forbikjøring mens han studerte i Volda. I dag ser han positivt på hendelsen, men der og da var det kjipt.

- Jeg har en fortid med å kjøre litt fort med bil, forteller Karlsen.

Morten Karlsen har Trøndelags mest kjente stemme. Du har sikkert hørt han tidlig om morgenen, hvor han leder nyhetssendinga på NRK P1 Trøndelag. Han synes selv at det er helt greit å ikke bli gjenkjent på gata, han trives bedre på radio enn tv. Vi får lånt en sykkel av han, og blir med han på tur til Øyberget på Melhus. Opprinnelig kommer Morten fra Heimdal. Han har jobbet og bodd ved Stavanger i knappe fem år. Journalistikkutdanning tok han i Volda. Og det var her det største vendepunktet i livet hans med syklinga begynte.

BLE TATT: Morten Karlsen ble tatt mens han foretok en forbikjøring på 80-tallet, da røyk «lappen».

Fant frem sykkelen

Etter hvert som tida gikk fant han ut at det måtte være en måte å snu det å miste førerkortet over til noe positivt. Løsninga på å ikke ha lappen, var å finne frem sykkelen.

- Etter de tre månedene uten kortet, så fant jeg ut at jeg egentlig er ganske miljøinteressert. Da passet det ikke å holde på å kjøre så mye bil, forklarer Morten.

Morten opplyser at det å miste kortet, var noe av det beste som kunne hendt han. Han trodde også at han var helt avhengig av å ha bil, men det viste seg å ikke stemme.

- Da jeg fikk igjen førerkortet igjen, gikk det sport i meg for å se om jeg klarte å la bilen stå, sier Karlsen.

TILTAK: Det gikk sport i NRK-profilen med å se om han klarte å sykle mer enn å kjøre bil. Det klarte han med god margin.

Syklet 10 000 km

Morten Karlsen satte selv opp en utfordring for seg selv. Utfordringa gikk ut på å se om han klarte å sykle mer enn å kjøre bil på ett år. Det klarte han med god margin.

- Det året kjørte jeg to tusen kilometer med bil, og jeg syklet ti tusen kilometer. Det gikk helt fint, forklarer Morten.

Bilen var ikke nødvendig lengre, og interessen for sykkel økte betraktelig. Morten begynte smått med terrengsykler, videre spiste det på seg slik at han begynte å skrive om sykler. I dag gjennomfører han tester med sykler og utstyr, og disse rapportene blir lagt inn på syklistene.no

- Jeg har sykler fra 50, 60, 70, 80, 90-tallet og helt fram til i dag. Totalt har jeg i underkant av tretti sykler hjemme, forteller Morten.

Les mer om Gauldalssyklistene

IVRIG: Morten Karlsen sier han aldri har hatt et ønske om å samle på sykler. - Det har bare blitt slik, sier han.

248 turer i Bymarka

Morten har sykler for alle ulike behov. Han har mye besøk, og i slike tilfeller vet han råd slik at de besøkende kan bli med på tur. I tillegg har han gardert seg mot trøbbel. I fjor hadde Morten 248 stisykkelturer i Bymarka, ved siden av hadde han andre turer utenfor.

- Dersom hovedsykkelen ikke fungerer, så har jeg en reservesykkel til den. Også har jeg bare reserve, på reserve. Det er klart at alle disse syklene ikke er i daglig bruk, forteller Morten.

Han forklarer at det er helt uaktuelt for han å ikke kunne sykle. Han kan ikke fordra at det skal være noe galt med en sykkel. Til tross for Mortens interesse for sykling, så har han bare syklet Trondheim-Oslo en gang.

- Jeg fikk sånn trøbbel med knærne etterpå, forklarer han.

FORSIKTIG: I løpet av sitt 53 år lange liv har Karlsen vært ut for en del ulykker på sykkelen. Han har blitt mer forsiktig etter han fikk påvist beinskjørhet.

Lider av beinskjørhet

For en stund tilbake fikk Morten påvist at han lider av beinskjørhet. Han har brukket mange bein i kroppen, og på det meste klarte han å brekke fire bein på ett år.

- Jeg sykler litt hardt, men har begynt å ta det litt mer med ro nå, sier han.

Morten Karlsen elsker adrenalinkick. Han får mye av det på sykkelen, i tillegg fungerer en sykkeltur like godt som terapi og meditasjon. På en annen side er det veldig sosialt å møte på Morten i løypa.

- Jeg liker å prate med folk. Samtidig så hilser jeg stort sett på alle, forteller Morten.

Morten poengterer at en skal vise hensyn når en ferdes i naturen. Han er flink på å sakke ned farten når han støter på andre, og slår gjerne av en prat.

UNGGUTT I FÅREKLÆR: Morten Karlsen har bikket over 50 år, men han oppleves som en sprek ekstremsportutøver. Karlsen sier han er blitt "litt" roligere med alderen, ved siden av at han fikk påvist beinskjørhet.

Kverulanter på tur

- I løpet av fjoråret møtte jeg på en person som mente jeg ikke hadde noe i marka med sykkel å gjøre. Han mente også at de med hund eller pulk ikke hadde noe der å gjøre, men han regner jeg ikke som riktig vel bevart da, forteller Morten.

Videre forklarer Morten at han snakker med flere hundre i løpet av ett år. Og han opplyser at de fleste er vennlig innstilt når han tar seg tid til å prate med folk på sykkelen, i stedet for å bare dundre på. Morten legger til at han synes det har blitt en ukultur blant folk.

- Folk hilser ikke lengre, jeg hilser omtrent på alle. Men det er ikke alle som hilser tilbake, men det får jo bare bli deres problem, sier han befattet.

LEKEN: Morten har alltid likt å få adrenalinkick. Han har en fortid med å kjøre litt fort med bil. I dag får han utløpet for adrenalinet gjennom sykling.

Fra garasjen

Morten Karlsen forklarer at hans ideelle turer med sykkel starter fra garasjen hjemme. Han poengterer at en stor bit av syklinga bør bestå i at det skal være miljøvennlig.

- Det er enkelte som har trøbbel med å sykle, med mindre de har kjørt litt bil først, forteller Morten.

Morten synes det er litt rart. For han er det å sykle en naturlig årsak til at man ikke skal bruke bil. Han sykler stort sett i Bymarka, men det hender seg han sykler hjemmefra og til Kvål, og over Vassfjellet. Slik at han kommer over Klæbu og hjem igjen.

- Det kan bli litt vel mye kjedelig asfaltsykling, før du kommer til selve terrenget på slike turer, men det er moro likevel. Videre har jeg vært og syklet en del i Skaun, og litt ved Børsa og Lisbethsætra, forteller Morten.

Morten får organisert at han får syklet hver dag. I tillegg trekker han frem et han er heldig med arbeidstidene sine. Han begynner klokka fem på jobb hver morgen, også er han ferdig en gang mellom halv ett og to.

ENERGI: Morten er villig til å ofre mye for å få tatt seg en tur med sykkelen. Tidligere tok han mye drosje på jobb, i dag benytter han like gjerne sykkelen på jobb om nødvendig med finsko og dress.

Står opp 04:10

- Jeg står opp ti over fire hver dag, og det har jeg gjort i snart tretti år. Det er blitt som en vane, men det er ikke behagelig å stå opp så tidlig. Jeg misliker det fortsatt, forteller Karlsen.

Morten forklarer at han er villig til å ofre mye for å få tatt seg en sykkeltur. Han forteller at de som kjenner han godt, synes han legger til vel mye i syklinga.

- For å få til en sykkeltur, så kan jeg heller jobbe på natta. Eller gjøre ting jeg burde gjort på dagtid sent på kvelden, sier Morten.

Så lenge han får tatt en tur på sykkelen i løpet av en dag, så er alt bra. Han sier at det har mye å si for kropp og sjel. En gang fikk Morten spørsmål om han mediterte, og det svarte han nei til.

- Jeg sa nei, men da skjøt samboeren min inn at det gjør jeg. Hun forklarte at alle turene i marka er like så godt som meditasjon for meg, forteller Morten.

IDYLL: I tunge stunder har syklinga vært en god medisin for Morten. – Sykling og naturopplevelser fungerer bedre enn noen form for piller for meg, forteller Morten.

- Gåing er kjedelig

Morten utdyper at syklinga er blitt til en form for meditasjon med naturopplevelsene. Han synes at å gå blir for kjedelig, han har også padlet litt kajakk.

- Kajakk og gåing kan bli litt tørt. Du sitter ganske lenge og ser på det samme, men når du sykler så bombarderer du synssansen med ting hele tiden. Samtidig må du være skjerpet når du skal ned de bratte bakkene, forteller han.

Morten Karlsen har knapt hatt en dag på jobb uten at han har syklet. Han sykler på jobb hele vinteren gjennom, uansett vær og føre.

- Jeg sykler selv om det har kommet en halv meter snø, eller om det er 20 minus. Det stopper meg ikke, forklarer han.

Det har hendt at hans bilende kolleger har kjørt seg fast, da har Karlsen bare løftet sykkelen over de verste brøytekantene. Brøytinga kan være litt så som så før klokka 05.

SYKKELGARASJEN: Morten så seg nødt til å bygge en ny garasje, han fikk klager på at det var trangt om plassen i den opprinnelige.
FORBEREDT: - Dersom hovedsykkelen min ikke fungerer, så har jeg en reservesykkel. Jeg kan ikke fordra å ikke komme meg ut på grunn av at det er noe galt med sykkelen, sier Karlsen.

Sparer tid

Morten har opplevd at flere har spurt han om hvordan han har tid til å sykle. I hans tilfelle synes han det er rart hvordan folk har tid til å kjøre bil. Han forklarer at det tar en drøy halvtime om han skulle kjørt med bil i rushtida på morgenen. Med sykkelen bruker han omtrent elleve minutter.

- Tidligere tok jeg mye drosje på jobb. I dag bruker jeg like så gjerne sykkelen, nå har jeg ikke tatt taxi på snart tre år, sier han.

Han benytter sykkelen når han skal noen sted i forbindelse med jobben. Her kan han like gjerne sykle i dress og finsko.

- Hvis jeg skal fra Tyholttårnet og ned til midtbyen tar det meg fire minutter. Det ville ikke en taxi hatt sjanse til. I tillegg kan jeg sykle helt frem til døra dit jeg skal, og ved siden av slipper jeg å tenke på å måtte finne en plass for å parkere bilen. Det er bare å parkere sykkelen ved døra, også gå rett inn, forteller Morten.

EFFEKTIVT: Morten har fått flere forespørsler på hvordan han har tid til å sykle. - Jeg skjønner ikke at folk har tid til å kjøre bil, sier han.

Elmotor mot svette

Morten Karlsen forklarer videre at elsykkelen løser en del utfordringer i jobb. Han sykler på mange oppdrag, uten å komme svett fram.

- Jeg kommer nesten like fort tilbake igjen over alle bakkene også. Elmotoren drar meg jo oppover i god fart. Elsykkelen har jo ført til at mange som ellers ikke ville ha syklet, faktisk bruker den på vei til jobb, sier han.

Morten Karlsen priser seg lykkelig over at så mange har begynte å sykle. Mange sykler for trening, men en del sykler også uten å tenke på treningseffekt, de vil bare ha billig, effektiv og lettvint transport.

- Jeg sier at alle burde vært uten førerkortet i en uke. Slik at man ser hvilke andre muligheter for transport som finnes, forteller Morten.

Han tror veldig mange kvier seg for å ikke bruke bilen fordi de er så vant med å gjøre det de alltid har gjort. I tillegg tror Morten at enkelte går for bilen av praktiske årsaker.

- Det er et faktum at noen må bruke bilen, og det har jeg forståelse for. På en annen side tror jeg at enkelte er så vant med å vri om tenninga, at de ikke forholder seg til at det finnes andre muligheter. Ved siden av tror jeg noen helst vil sitte i en egen sone, fordi de ikke ønsker å forholde seg til andre på en buss. Slik at de kan sitte i sin egen bil å røyke, mens de hører på radio eller drikker te, sier Morten.

Videre tenker Morten at noen kan være redd for å bli våte dersom det skulle komme litt regn. Ved siden av tror han noen kan oppleve å sykle som utrygt, slik at de er redde for å bli påkjørt.

UTFORKJØRING: Morten ferdes mye i Bymarka, ved siden av hender det at han besøker nye plasser. Ved Øyberget på Melhus får han god fart ned utsiktspunktet mot Øysand.

Målet for sommeren

Morten forklarer at årets mål for syklinga vil være å unngå og ikke brekke noen bein. Han forteller at han gjerne drar på litt i terrenget, og det fører med seg litt knall og fall.

- Du blir ikke god i noe, dersom du ikke er forberedt på at du kommer til å slå deg, sier Karlsen.

Han kommenterer videre at det er viktig å pushe grensa for hva du tåler av risiko. Videre opplyser han at en ikke kommer videre, dersom man ikke satser. Da vil du bare være der du alltid har vært, forteller Karlsen.

- Du må være villig til å ta de harde veiene, sier han.

I dag har Morten Karlsen kommet til et punkt i livet der han har begynt å bli redd for å brekke bein. Det betyr at han i enkelte tilfeller han begynt å gå av sykkelen på steder det er svært bratt.

- Før tok jeg sjansen, og da trynte jeg enda mer enn i dag. Jeg har jo krasjet med en del, og andre ganger har det vært bare så vidt jeg klarer å komme meg trygt ned, forteller han.

Etter han fikk påvist beinskjørhet har han roet seg litt ned. Han tar ikke de største risikoene lengre, han begrunner det med at det kan være en konsekvens av alderen.

- Jeg er jo ikke 20 år lengre, sier 53 år gamle Morten.

AKTIV: Morten Karlsen har et motto om at en av og til må pushe grensene. Karlsen sier at dersom en ikke tør å ta sjanser, vil en ikke utvikle seg.

Sykkel som terapi

Morten Karlsen gir uttrykk for at han har blitt litt gammel, men likevel så oppleves han som en ungdom med mye energi. Han har gått gjennom mye i løpet av livet sitt, og han reflekterer over at syklinga har gitt han mye både i gode og tunge stunder.

- Jeg bruker sykkelen som terapi også når det er vanskelige ting. Broren min ble veldig syk og døde for få år siden, og det var en veldig vanskelig periode. Det var vrient å se at det skulle komme noe positivt ut av det. Min måte å bearbeide den vanskelige tida var å komme meg ut i marka, for å sykle og kjenne på at kroppen virker og at jeg har utbytte av det, forteller Karlsen.

Ved siden av forteller Morten at syklinga ga han hjelp for å komme seg gjennom en skilsmisse. Han forteller at den beste medisinen for han var å komme seg ut i marka og sykle.

- Det kunne være fristende å sette seg inn og kjenne på at livet famler sammen, men jeg klarte heldigvis å dra meg etter nakkeskinnet og komme meg ut. Jeg kjente at kroppen virker og syklene virker, og at det er noen ting i livet som går videre. Selv om livet er tungt og vanskelig, så hjelper det om du klarer å gjøre noe du synes er ålreit å holde på med, sier Morten.

NATUROPPLEVELSER: Morten Karlsen oppfordrer flere til å komme seg ut. Karlsen har erfaring med at sykkelen kan fungere både som fremkomstmiddel, trening, meditasjon og terapi.

Stivettreglene, utarbeidet av Norsk Organisasjon for Terrengsykling:

1. Vær omtenksom og hyggelig i møte med turgåere.

2. Du har alltid vikeplikt for fotgjengere.

3. Begrens farten slik at du ikke er til fare eller ulempe for andre, særlig langs veier og stier som innbyr til høy hastighet, eller i uoversiktlige partier.

4. Brems ned til gangfart i god tid før du passerer andre på en smal sti.

5. Ikke lag nye spor, dersom du ikke har ferdigheter til å forsere en hindring, gå av sykkelen.

6. Unngå å sykle på spesielt sårbare stier like etter perioder med mye nedbør.

7. Ikke lag stien bredere ved å sykle utenom vanndammer eller hindringer.

8. Bær sykkelen gjennom myrområder slik at det ikke dannes dype spor.

9. Ikke lås bakhjulet i bratte nedoverbakker.

10. Dersom to syklister møtes i en bakke, har den som sykler oppover forkjørsrett.