Skrevet av Eirik Spets
På morgen fredag 1. juni ble det rapportert en jomfrutrane ved Giske i Møre. Med bare ett funn tidligere i Norge på 2000-tallet (Tønsberg 2014) er dette en meget sjelden fugl her, og en del fuglekikkere herfra vurderte å ta turen dit, dersom fuglen holdt seg. Den var imidlertid ikke i området på ettermiddagen, og mange håpet da at den skulle komme til Trøndelag. Ørlandet var da kanskje det mest sannsynlige sted. Lørdag morgen kom det utrolig nok et varsel på vårt lokale varslingssystem for sjeldne fugler i Trøndelag. Jomfrutrane ved Motrøa, dvs. i Gaulosen-området. Nesten ikke til å tro!
Oppfører seg merkelig
Mange fikk den med seg
For min, og mange andres del, var da turen dit kort, og vi fikk raskt sett den staselige fuglen, der den da sto i elvekanten. Et flott syn for alle som kom til etter hvert – og det var mange. Totalt var kanskje nærmere 100 fuglekikkere fra fjernt og nært innom og fikk med seg fuglen i løpet av den tiden det holdt seg i området. Den holdt seg der i seks dager, før den tok høyde og forsvant på formiddagen fredag 8. juni, og er siden ikke sett noe sted i Norge.
Langveisfra
Den hadde mest tilhold ved elva og på jordene ved Motrøa, men var også en tur nedom Øysand. Her kunne den observeres rett utenfor fugletårnet en god stund før den satte seg til på en åker litt ovenfor. Beboerne på nærmeste gård kunne da nyte nærkontakt med fuglen som egentlig hører hjemme mye lenger øst. Jomfrutranen hekker nord for Svartehavet i det sentrale Eurasia og østover til Mongolia og Kina. Den er knyttet til alt fra stepper, ørken, våtmarksområder og jordbruksland, men det må være vann i nærheten. Den kan hekke i helt opp til 3000 m høyde. Om vinteren trekker den lenger sør, og overvintrer i India eller Afrika. I India bruker de da gjerne jordbruksområder. De er da ofte lite sky og kan sees gående nesten mellom beina til bøndene. Det kan forklare at fuglen som besøkte oss heller ikke var spesielt sky.
Spiste mark
Jomfrutranen er den minste av tranene. Den er nesten 20 prosent mindre enn vår vanlige trane. Den kan bli opp mot en meter lang (mot 120 cm for trane). Kjønnene er like, men hannene er litt større. De er utpregede frøetere med relativt korte nebb. Dietten består i hovedsak av ulike sorter gressfrø, men fuglene eter også insekter, spesielt biller, meitemark, øgler og andre små virveldyr. Fuglen ved Gaulosen fant tydeligvis blant annet mye mark på åkrene. Den er selskapelig og danner ofte større flokker på trekk enn tranen. Større flokker som slår seg ned i et jordbruksområde, kan gjøre stor skade på kornavlinger.
Hvorfor navnet?
Hvorfor den har fått sitt spesielle, feminine navn hadde jo vært interessant å vite, men jeg har ikke greid å finne ut av dette. Kan det ha noen sammenheng med et litt feminint utseende på grunn prydfjærene, eller kan det ha sammenheng med at jomfrutranen er brukt en del i fangenskap, for eksempel i dyrehager? Noen funn av den kan derfor være rømte fugler. Fuglen ved Gaulosen var det 8. registrerte funnet av arten i Norge, hvorav iallfall ett funn var en sikker rømling. Fuglen ved Gaulosen vil nok sikkert bli vurdert som spontan, altså ikke som en rømling.