Berit Broen i Statens naturoppsyn (SNO) forklarer at det finnes maniske samlere av alle arter. Videre er rovfuglene de mest ettertraktede artene å plukke fra. I de groveste tilfellene har SNO sett at enkelte kan gå så langt som å ta med seg hele reir.
– Ett egg kan gå for flere titusen kroner. Enkelte skal ha arter fra mange distrikter, slik at de får varianter fra en art fra flere områder og land, sier Broen.
Attraktiv trøndersk natur
På 90-tallet ble det rullet opp en stor sak om faunakriminalitet i Trøndelag. Her kom det frem at trøndersk natur hadde mye attraktivt å by på. Berit Broen opplyser at SNO ikke har indikasjoner på at det foregår mye faunakriminalitet i Gauldalen nå, men hun poengterer at det likevel er viktig at folk følger med.
– Dersom du vet at det kan være litt spennende arter i et område, så kan det være fint å følge litt med på hva slags folk som ferdes. Spesielt nå i hekketida, forteller Broen.
Astrid får ny kollega i Forollhogna
På en annen side har Gauldalen flere naturreservat under oppsyn. Holtvatna naturreservat i Soknedal er ett av disse områdene. Broen forklarer at Holtvatna er et viktig punkt for fugler på vår og høst.
– Spesielt nå på våren er det viktig for dem å komme hit en stund, før forholdene på fjellet blir gode nok, sier Broen.
Ulike reservater
Det finnes mange plasser i Gauldalen som er vernet. Berit Broen forklarer at det er opprettet naturreservater for å verne om dyrelivet, og på andre plasser kan det være for å ta vare på en spesiell type natur. I Midtre Gauldal har vi Gåstjønna. Dette er et område for å bevare fuglelivet, i tillegg til at terrenget med myra er av en spesiell type natur.
– Ned mot Støren har vi et reservat som er et plantefredningsområde. Ved Folstadflåtten og Granøyen er det satt opp vern for å bevare sjeldne plantearter og deres livsmiljø, sier Broen.
Moskusjegerne
I tillegg har Støren Kvasshyllan naturreservat. Dette området ligger på vestsida av dalen, og i denne delen av Gauldalen er det vern om barskogen. Her er det mye gammel skog, or i dette området kan bli så store at du nesten ikke får til å ta rundt trærne med armene. Ved Hovin utdyper Broen om et vernet område ved Skjærvoldlykkja.
– Her er det flommarkskog. Flommarkskog betyr at det er en skog som vokser langs elver og innsjøer. Dette er en naturtype som er veldig utsatt, sier Broen.
Vedlikeholder Gammelelva
Ved Kvål har vi Gammelelva naturreservat. Dette er også et område med en spesiell type natur. Broen forklarer at Statens naturoppsyn har vært på stedet og gravd ut litt masser, slik at området ikke gror igjen.
– I dag får ikke elvene grave sine egne veier lenger. Gammelelva naturreservat er et av Midt-Norges siste kroksjøer, forklarer Berit Broen.
En kroksjø vil si at ei elv har dannet ett nytt elveløp, mens det gamle elveløpet fortsatt står igjen.
Til slutt forteller Broen at det er viktig at folk tar hensyn og viser aktsomhet når de ferdes i naturen. På en annen side opplyser Broen at det er hyggelig at folk ferdes i naturen, og at de gjør seg opp litt kunnskap om alt som finnes i naturen.
– Vi driver mye med kunnskapsformidling om fugleliv og natur for folk som ferdes, slikt skaper interesse og vilje til å ta vare på naturen. På en annen side driver vi mye tilrettelegging for allmennhetens bruk og tilgang av naturopplevelser, avklarer Broen.