Veibygging fører til at sporene etter fortidas folk avdekkes. Arkeologer fra NTNU Vitenskapsmuseet er i gang med utgraving på Foss på Hovin, og utgravinga kom i stand fordi Nye Veier skal bygge ny E6.

Tykke kulturlag

– Her er det to meter tykke kulturlag fra vikingtid og opp gjennom hele middelalderen. Vi har funnet tydelige spor etter bosetting, og ennå er det mange lag vi ikke har undersøkt ennå, sier arkeolog Silje Fretheim fra NTNU Vitenskapsmuseet.

Søndag var det åpen dag på det arkeologiske feltet på Foss, og det var anledning til å gå ut på feltet for å studere det som er avdekket så langt. I tillegg til kokegroper, har arkeologer kommet over et stort sirkelformet hull. Flere teorier er lansert om hva dette kan ha vært, og blant dem en brønn.

– Hver eneste gang vi graver, finner vi noe vi ikke kan forklare og hullet kan være fra nyere tid, sier Fretheim.

Forventningen om å finne gamle gjenstander er der ettersom Foss kan ha vært et sentralt sted lang tid tilbake. I nærheten er det funnet en høvdinggrav, og det er flere helleristninger i området. I fjor ble det funnet en saks fra middelalderen inne i låven på en gård i nærheten av utgravningsfeltet, opplyser Fretheim. Saksa var utstilt under åpen dag, og det var også mulig for de besøkende å se på andre funn som er gjort. Arkeologene skal ha utgraving på Foss i hele sommer.

E6-start

Nye Veier har planlagt å bygge E6-strekninga Kvål-Gyllan i perioden 2021-2024/2025, og finansierer utgravingene. Denne strekninga er på 11,5 kilometer, og skal få firefelts motorvei med 110-sone. Prosjektkostnaden er fra Nye Veiers side anslått å bli 4,5 milliarder kroner.

Ved dagens E6 er det lagt opp en del masser, og disse kommer fra E6 Soknedal. Statens vegvesen har avtale med Nye Veier om å deponere masser på Hovin, og massene skal være en forberedelse til ny E6.

Mer på Sandbrauta

På motsatt side av Gaula ligger Sandbrauta der arkeologer har funnet tydelige spor fra bronsealderen. Der er det funnet flere graver, brente bein som kan stamme fra et ungt voksent individ og en spenne som kan være fra år 1300 før Kristus. I tillegg har arkeologer funnet helleristninger, støpeform av kleberstein til produksjon av øker, fragment av ei øks og det som kan være det første ovnsanlegget fra bronsealderen. En viktig årsak til at det er gjort så rikholdig funn der, er at det kan ha gått et ras i bronsealderen. Dette raset kan ha konservert gjenstander.

Under Sagauka fortalte arkeolog Merete Moe Henriksen om funnene som er gjort. Arkeologer skal fortsette å grave på Sandbrauta ettersom de ikke gjorde seg ferdig der i fjor.