Forfatter Stein Arne Sæther og fotograf Dan Ågren kjører rundt i en gul Volvo Ekspress 1971-modell for å samle informasjon til boka «På vei gjennom Trøndelag» som kommer ut på Museumsforlaget i oktober.
Samler Trøndelag
– 2018 er det første året Trøndelag er samlet, og vi håper at boka kan bidra til å samle trønderne. Bokprosjektet er ambisiøst siden vi skal lage litt fra hver kommune som har E6. Melhus blir viet stor plass på grunn av lengden på E6 i kommunen, sier Sæther, som var ansatt i Adresseavisen i mange år før han gikk av med pensjon.
I Melhus har de to karene som kaller seg samtidsarkeologer, allerede samlet inn en del historier.
Milsteinene
Men nå trenger de hjelp fra folk som kan fortelle om fenomenet milsteiner. I 1875 ble kilometerbegrepet innført, og de to bokskaperne har funnet eksempler på at de gamle milstolpene ble gjenbrukt ved at det ble risset inn ny informasjon. Den gamle mila var omtrent 11 kilometer. Milsteinene fortalte hvor langt det var fra Trondhiem som det står på en kilometerstein på Bjørset i Midtre Gauldal, og var sikkert nyttige i ei tid uten GPS, NAF-bok og anviser for kilometerstand.
I Volvoen
Trønderbladet blir invitert med på en tur i Volvoen som skal fungere som et blikkfang og et kontaktpunkt når Sæther og Ågren farter omkring for å hente inn informasjon og bilder til den kommende boka. Volvoen har bare sikkerhetsbelter foran, og Ågren tilbyr galant Trønderbladets journalist å få sitte i passasjersetet med sikkerhetsbelte. Samtidig hinter han til Sæther som kjører bilen med en kilometerstand på 172.000, at det kan være greit å kjøre rolig av hensyn til baksetepassasjeren som altså ikke er sikret. Ågren har for øvrig et ekstra varmt forhold til Volvo siden hans far jobbet på Volvo-fabrikken og fordi han selv har vært med på å lage Volvoer.
Sola skinner varmt, og før vi starter fra Melhus sentrum, har praten gått om kilometersteinen i Melhus sentrum. Den har stått inntil en hekk i Losjevegen, og Trønderbladet har tidligere bedt leserne om å gi informasjon om steinen som har inskripsjonen 20 kilometer fra Trondhiem. Da kom det fram at den opprinnelig mest trolig har stått i Melhus sentrum.
Lesere har fortalt at den skal ha stått utenfor Melhus leir, mens andre har ment at den sto utenfor daværende Vertshuset Høvdingen. Sæther forteller at Melhus kommune har tatt med seg denne kilometersteinen til et kommunalt lager fordi boligen ved steinen nettopp er solgt til et utbyggingsselskap. Steinen sto på kommunal grunn.
Vet du hva dette er?
Til Ler
Men hvor står så de to andre milsteinene som skal ha vært i Melhus? Bilturen går gjennom Søberg og videre gjennom Kvål sentrum. Der er Bøhlebrua som vil bli viet plass i boka, og bokskaperne blir tipset om at en stor bru skal være bygd inn i en jordvoll. Lyskryss på E6 er en sjeldenhet, og Sæther kommenterer at det er bare Kvål på strekninga Trondheim-Dombås som har lyskryss. Trafikklyset er ifølge Nye Veier en sterkt medvirkende årsak til at det ofte blir kø på E6.
På Ler stanser vi ved Pilbrua på E6, og Sæther forteller at milsteinen sist ble sett i ei skråning der i 1968. Den skal opprinnelig ha stått ved riksveg 50 (forløperen til E6) ved Nyhus. Leting i området har vært resultatløs.
– Det er veldig få milsteiner i Norge i motsetning til i Sverige der 8000 er tatt vare på. I Norge er det kanskje bare 50 igjen, sier Ågren som opprinnelig er fra Sverige.
Den andre milsteinen skal ha vært ved Røskaft på Hovin, og ble sett rundt 1980. Veien ble ombygd to år senere, og bokskaperne undres på om milsteinen kan ha forsvunnet under veibygginga. Dersom noen vet hvor disse milsteinene kan ha blitt av, kan Trønderbladet formidle kontakt med bokskaperne.
Kulturminner
– Noen milsteiner som den på Støren, står helt løse og vi mener at vegvesenet og kommunen burde gå sammen om å sikre dem fordi de er verdifulle kulturminner. Det nytter ikke å sette milsteiner ved ny E6 siden det ikke er lov å stoppe der, sier Sæther.
Ett av temaene i boka vil for øvrig være E6-bygging, mens ett annet vil være forvandlinga som har vært i tettsteder.
– Melhus er kanskje det tettstedet i Trøndelag som har hatt den største forvandlinga, mener Sæther.
Dessuten har de festet seg ved lokale byggeskikker. I en tidligere bok nevnte de blå låvedører i Stadsbygd, og nå har de sett at låver spesielt på strekninga Hovin-Ler har hvite border – noe som kan være en inspirasjon fra sveitserstilen på 1920- og 1930-tallet.