– Ungdom vil bli bønder, og det gjelder ikke bare dem med odel. Problemet er at gamlefar ikke vil gi slipp på gården. Da jeg var ung, tok jeg over gården av ren plikt. I dag tar ungdom et selvstendig valg, og det tror jeg gir dyktige bønder, sier Lars Morten Rosmo, regionleder i Nortura i Møre og Romsdal og Trøndelag, styremedlem i Norsk landbruksrådgivning, leder i styringsgruppa for landbruk og tidligere leder i Sør-Trøndelag bondelag.

Bokutgivelse

Rosmo har lest den nye boka «Klimasmart landbruk» som professor og hølonding Reidar Almås nylig ga ut på Snøfugl forlag, og synes innholdet er relevant. Boka ble presentert i foredragsfjøset Jårheim hos Reidar Almås tirsdag kveld. Almås har bygd om sauefjøset til foredragssal, og han valgte vekk en bondekarriere til fordel for bygdeforskning.

Almås mener at folk vet mindre og mindre om landbruk, og at det er mot alle odds at ungdom vil ta over gårder.

– Det er et under at ungdom vil ta over gårder når de tjener halvparten av det de kunne ha gjort, sier Almås.

Almås mener at flere momenter blir viktig for å få landbruket mer klimavennlig. Robot skaper trivsel i fjøset og dermed friskere dyr, mener Almås. Kraftfôr fra skogen framfor å importere det fra andre verdensdeler tror Almås er realistisk i hans levetid.

BOKA: Edvar Jønland og Edvin Jønland har bidratt med bilder til boka «Klimasmart landbruk» som Reidar Almås (i midten) er forfatter for.

Klimaversting

– Hvem er klimaverstingene – er det vassjuk myr, kyr som fiser eller langreist mat? Kanskje må vi velge mellom ulv og soya, spør Almås.

Økologisk landbruk er nødvendigvis ikke mer miljøvennlig enn konvensjonelt landbruk, mener Almås. Melhusbonden Anders Eggen driver økologisk, og han mener at økologisk landbruk i utgangspunktet er tuftet på at produkter skal være kortreiste.

– Den gode agronomen får til et klimasmart landbruk, og vi opplever at det er mer interesse for å være klimasmart gårdbruker, sier Eggen.

Optimisme

Ifølge Rosmo er det nå optimisme i landbruket og det er flere som ønsker å drive gård enn det finnes tilgjengelig gårder.

– Før kalte vi dem under 45 år for ungdom og nå er ungdom dem under 30 år. Ved at det kommer yngre krefter inn, kan en si at landbruket er i full gang med å være med på klimadugnaden. Bønder vil sørge for at det blir større avlinger og mindre forurensning, at de anskaffer solfangere og vindmøller samt satser på batteridrevet teknologi slik at det ikke er nødvendig med dieseltraktor. Det å holde jorda i hevd kan føre til at også den bæresvake jorda kan utnyttes. Ny teknologi vil sørge for at maskiner klarer bakkene bedre. Traktoren er laget for prærien, sier Rosmo.

Mange søkere

Naturbruksskoler som Øya videregående skole og Skjetlein videregående skole melder om mange søkere, og at det også gjelder landbruksrettet utdanning. Rektor Ole Jørgen Stevik fra Øya videregående skole på Kvål forteller at de fem naturbruksskolene i Trøndelag har omtrent 550 elever hvorav 150 er elever ved skolen på Kvål. 70 av de 150 elevene følger fagprofil landbruk og 20 utdanner seg til agronomkompetanse. Nasjonalt sett har vært en økning i søknader til naturbruk på 37 prosent siste tiårsperiode. Det nye læreplanverket skal kommet i 2020 og erstatte dagens som er fra 2006.

– Skolen må henge med i utviklinga og tilby adekvat opplæring, mener rektor Stevik.

Også Skjetlein videregående skole merker at naturbruk er populært. Av skolens 300 elever går 150 på naturbruk. Skolen merker også ifølge avdelingsleder Laila Stubsjøen, at klimasmarte kurs og klimatiltak fenger. Stubsjøen forteller at til skolens forbauselse møtte opp 68 opp til et kurs om hvordan en kan få produsert mer korn pr. mål, mens det kom 81 til et møte om økologisk produksjon.

– Du blir klimasmart om du tenker annerledes, sier Stubsjøen.