Dette var bakgrunnen for at jeg engasjerte meg i et prosjekt som kan bedre lokal såvareproduksjon og dermed bedre avlinger og matforsyning over tid.
Dag Sæther og jeg besøkte i februar Afrika hvor vi har installert en elektrisk luftdreven rense- og sorteringsmaskin for korn og frø og gitt opplæring i bruken av den.
Spesialist og pensjonist
Dag er en engasjert økologisk bonde som også har et stort hjerte for de som ikke har det så godt som oss. Han er spesialist på bruk av maskinen. Jeg er pensjonist med bred erfaring fra forretningslivet. Begge deler vi ønsket om at folk som er kommet over den kritiske fasen må få hjelp til å klare seg selv. Gjennom folkefinansiering hadde jeg samlet inn penger til maskinen og transporten.
Prinsippet med en luftdreven frørensemaskin er å la frø og korn falle gjennom en horisontal luftstrøm og sortere dem avhengig av egenvekt. De med størst egenvekt er de som normalt er friskest og har størst sannsynlighet for å spire og bære mest frukt. Samtidig er dette med på å bevare gamle lokale kornslag som passer til lokale værforhold og jordsmonn. Forsøk andre steder har vist god økning i avlingene over noen år. De neste gruppene blir matkorn og den siste blir brukt til dyrefor. Samtidig renses frøene for alt av støv og skitt og fjerner frø som har sykdom. Prinsippet har nok vært brukt i Norge tidligere, men ved industrialiseringen av landbruket har store enheter overtatt og derved man også mistet både gammelt utstyr og lokale sorter.
Yrkesskolen i Tarime
Mottaker av maskinen var Samritan Technical Secondary School i Tarime, Tanzania. Skolen er godt kjent gjennom venneforeningen i Soknedal. Det er en yrkesskole med ca. 200 elever, 80 av dem jenter, som bor på skolen. Undervisningen foregår på engelsk bortsett fra i deres eget språk, swahili. De dyrker mais til eget bruk.
Maskinen var sendt fra Norge på nyåret og var akkurat kommet frem da vi kom. Den hadde tålt transporten og etter par dagers jobbing, var den klar. En av utfordringene er stabiliteten på strømforsyningen. Vi hadde kommet godt i gang med monteringen da den strømmen forsvant første gang. Så var det å bruke håndmakt!
Hver tredje jobber innen landbruk
Da vi startet maskinen, var kvinnene raskt på plass for å se hvordan den fungerte og å bære korn frem til maskinen. I løpet minutter var det de brukte timer på, unnagjort. Og uten det slitet de hadde før. Maskinen er en velsignelse, sa en av damene!
Tanken var at skolen skulle produsere sitt eget såkorn. Men siden avlingen var av hybrid såkorn, egner det seg ikke til det denne gangen.
Hjelpa fra Soknedal på vei til Tarime
Men kokka var storfornøyd. Bruken av maskinen lettet hennes arbeid betydelig!
Tarime er et område med 380.000 innbyggere. De fleste har en liten åkerflekk. Skolen vil tilby dem å få renset kornet sitt. Presten oppfordret på gudstjenesten på søndag til det.
Det meste av arbeidet folk flest i området gjør, foregår med håndmakt. Saging av trematerialer foregår ved at en mann står oppe på stokken og en mann under og så drar de en stor sag opp og ned.
Magnar og presidenten
Skolen har flere bygg under oppføring. Men arbeidet er stoppet opp – de mangler penger. Det er det venneforeningen arbeider med. På rektors kontor henger bilder av tre viktige menn: Kenyas første president, den nåværende presidenten og Magnar Aune, Soknedal. Det forteller sitt!
Folket har lite, men er utrolig vennlige og gjestfrie. De er tydelige på sitt kristne standpunkt. Når vi hadde vært på besøk, ble det bedt for oss før vi gikk!
Taveta-nabo
Vi fikk også anledning til å besøke Voi, Kenya, nabobyen til Taveta som er godt kjent for melhusbygger. De hadde tidligere fått en maskin, men manglet opplæring. Deres idé er å plassere maskinen i et hus i nærheten av en god vei og hjelpe småbønder å ta vare på og forbedre egne lokale sorter.
Den største utfordringen her var å få tak i verktøy. Selv en enkel skiftenøkkel eller håndsag var ikke alminnelig tilgjengelig. Her møtte vi også en dekan fra universitetet i Taveta som fattet stor interesse for konseptet.
Vi har fått mange erfaringer og utfordringer å jobbe videre med. Samtidig gleder det oss at vi har vært med på å gjøre en forskjell for folk. Vi har det så ufattelig godt i vårt land. Det meste av det vi anser som selvsagt er slett ikke det for store deler av verden. Når vi har så mye, må vi også dele!