Røde Kors leter oftere i byen enn i marka

Folk flest forbinder arbeidet til Røde Kors med påskefjellet og turister som går seg bort i fjellet. Men svært mange av leteaksjonene skjer i byer og tettsteder.
Nyheter

I årets hendelsesrapport for beredskap presenterer Røde Kors for første gang informasjon som gir et mer mangfoldig bilde av hvem det er Røde Kors-frivillige leter etter. Rapporten viser tydelig at Røde Kors oftere leter etter demente eldre, psykisk syke og mennesker med økt selvmordsfare.


Hærverk på Røde Kors-hytte

Melhus Røde Kors har lagt ned tusenvis av kroner og dugnadstimer i beredskapshytta på Hovin, og så er de blitt rammet av hærverk.

 

Går seg bort med vilje

– Vi har de siste 3–4 årene opplevd å i langt større grad enn tidligere bli kalt ut på leteaksjoner etter savnede med økt selvmordsrisiko, eller folk som av ulike årsaker ikke kan ta vare på seg selv. Det dreier seg da ofte om folk som går seg bort med vilje og som ikke vil bli funnet, sier leder Tor Rambraut for hjelpekorpsene i Sør-Trøndelag Røde Kors, i en pressemelding.

Han understreker at det tradisjonelle bildet av Hjelpekorpset som finner bortkomne fjellturister fortsatt består, men at det spesielt i Trondheim og større tettsteder er mange leteaksjoner etter demente, suicidale og mennesker med ulike psykiske utfordringer. Som følge av dette har Trondheim Røde Kors igangsatt et prosjekt for selvmordsforebygging. Røde Kors har også styrket sitt fokus på psykososial førstehjelp i møte med mennesker i sårbare situasjoner, også med tanke på egne frivillige som kan oppleve traumatiske situasjoner.


Da Terje ble skadd i skiløypa ble det klart at det manglet redningskjelke

Terje Løkken fra Gimse ble alvorlig skadd under en skitur på Jårakjølen, og ulykka førte til at Jårakjølens Venner står bedre rustet om flere er uheldige.

 

Ønsker økonomiske støtte

I løpet av de to siste årene har Hjelpekorpset vært med på 136 aksjoner etter mennesker med økt selvmordsfare, 89 aksjoner etter demente, 62 aksjoner etter mennesker som er psykisk syke. Til sammenligning var det totalt 161 oppdrag de to siste årene for å lete etter fotturister, og 64 oppdrag etter skiløpere.

– Frivillige legger ned mye innsats i kurs og øvelser for å være klare når alarmen går, i tillegg til at frivillige ofte tar fri fra jobben, uten betaling, i forbindelse med søks- og redningsaksjoner. Noen få ganger kompenserer arbeidsgiver for tapte lønnsutgifter, men det er feil at private arbeidsgivere skal måtte betale for leteaksjoner på denne måten, forteller Margit Hermundsgård, leder for ressursgruppe Beredskap og Samfunnssikkerhet i Sør-Trøndelag Røde Kors.


 

Røde Kors ønskes at det etableres sentrale, økonomiske hjelpeordninger for å stimulere til flere øvelser og tryggere rammer for å ta fri fra jobben når alarmen går.

– Det bør gjøres enklere for frivillige å delta i aksjoner. Et sentralt fond hvor private arbeidsgivere kan søke om lønnskompensasjon for sine ansatte som har deltatt på søk- og redningsaksjoner vil bidra til dette, sier Hermundsgård.

Sparer distriktet for millioner

I 2017 opplevde Røde Kors enda en økning i antall søk og redningsoppdrag, med totalt 1.850 registrerte redningsoppdrag i løpet året, mot 1.641 året før. I Sør-Trøndelag Røde Kors bisto hjelpekorpsene blant annet med mannskap i 130 oppdrag i distriktet, en økning på seks oppdrag fra 2016. De 18 hjelpekorpsene bidro med over 120.000 tjenestetimer for å sikre den lokale samfunnsberedskapen, en økning fra rett under 88.000 tjenestetimer året før. Økningen kommer på grunn av både flere frivillige, økt antall oppdrag og bedre rapporteringsverktøy. Skulle disse tjenestetimene vært lønnet, tilsvarer det over 33 millioner kroner med en gjennomsnittlig timelønn (SSB). Tar man med alle de andre Røde Kors-aktivitetene, uregistrerte timer og utgifter knyttet til drift og nødvendig utstyr, blir summen betraktelig høyere.