– Det er på høy tid at vi ser mot Trondheim, sier varaordfører Stine Estenstad (H) i Melhus.

Mens det for noen år siden var utenkelig for politikerne i Melhus å tenke seg en fusjon mellom Gauldal brann og redning og Trøndelag brann og redningstjeneste, er tonen nå en annen.

Politisk snuoperasjon

Tidligere har melhuspolitikere vært skeptiske til en sammenslåing fordi det var en frykt for at Melhus og Midtre Gauldal kunne bli sittende med ei stor regning som følge av de nye brannstasjonene i Trondheim.

– Det var stor enighet i formannskapet om å se i retning Trondheim, og jeg er veldig glad for at Gauldal brann og redning har tatt initiativ til en utredning, sier Estenstad.

I går møtte varaordfører Stine Estenstad (H) og stortingsrepresentant Guro Angell Gimse (H) utenfor hovedbrannstasjonen i Melhus for å understreke Høyres ønske om at brannvesenet blir større for å unngå sårbarhet og for å være beredt til nye oppgaver i framtida. De fikk omvisning inne på brannstasjonen av brannsjef Arild Karlsen.

Utredning

– Det foregår utredning om sammenslåing, og da med Trøndelag brann og redningstjeneste, sier Karlsen.

Skaun måtte etter kommunereformen se seg etter ny samarbeidspartner siden Orkdal går inn i storkommunen Orkland, og Gauldal brann og redning var én av de tre som ble vurdert av Skaun. Skaun valgte Orkland.

Utredninga om en sammenslåing med Trøndelag brann og redningstjeneste er ikke kommet til styrebehandling og behandling i de to kommunestyrene ennå. Gauldal brann og redning eies av Melhus og Midtre Gauldal gjennom et interkommunalt selskap.

Ansatte og brannbiler

Brannvesenet har 82 deltidsansatte, mens 9 er heltidsansatte. Brannbilene er fordelt slik: Melhus: 3, Lundamo: 2, Korsvegen: 2, Gåsbakken: 1, Støren: 2, Singsås: 1, Budal: 1+beltevogn og Soknedal: 1.

– Det er krav om 10 minutters innsatstid, og da sliter grender som Singsås om det ikke er brannstasjon der. Alle stedene med brannstasjon har sykehjem eller omsorgsboliger i nærheten, sier Karlsen. Både i 2015 og 2016 var det 186 utrykninger, mens det var 148 i fjor.

– Årsaken til nedgangen er at antall unødige alarmer er gått ned. Er det unødige alarmer, må det betales for dette. Sikkerheten går opp og antall utrykninger går ned, slår Karlsen fast.

Gauldal brann og redning står klar til å gå i gang med den lovpålagte hyttefeiinga, og venter på at Midtre Gauldal saken i februar.

Karlsen forteller at utfordringa for Gauldal brann og redning er at det er mye å holde rede på for de få heltidsansatte.

Nettopp dette momentet opptar stortingsrepresentant Gimse som mener det er på høy tid at mindre brannvesen søker seg mot større brannvesener.

Distriktene

– Beredskapen i distriktene skal opprettholdes, og hvis du skal rekke kravet om 10 minutters innsatstid, må strukturen være desentralisert. Når det er tynt i toppen slik det er i små brannvesen, er det en fordel å koble seg på et større fagmiljø. Små brannvesen blir lett sårbare, og det kommer nye krav. Flere eldre skal bo hjemme, sier Gimse som sitter i Stortingets justiskomite.

I FJOR HØST: Brannmann Oddvar Morgan Aune kappet "snora" for nye Støren brannstasjon. Foto: Gunn Heidi Nakrem
HUSBRANN: Denne husbrannen i Melhus i fjor, var blant utrykningene til brannvesenet. Foto: Gunn Heidi Nakrem