– Jeg ønsker å bo hjemme så lange som jeg er i stand til det. Men å sitte for meg selv i en stor leilighet eller i et stort hus, er ingen ønskedrøm. Det er betryggende å ha familien i nærheten, sier Borghild Lilleberg (84) som er blitt enke.

Tre boenheter

Barndomshjemmet hennes ble revet i 2014, og nå er sønnen Bård (51) i ferd med å reise et stort bolighus. Boligen skal huse to kårleiligheter og en hoveddel.

Tanken er at tre generasjoner skal bo i boligen – akkurat slik det var i trønderlåna som var vel 100 år gammel da den ble tatt ned. Generasjonsboliger er ikke så vanlig lenger, men Bård Lilleberg (51) har villet ta Melhus kommunes visjon om 100 år i eget hjem, på en bokstavelig måte. Ved å bygge en bolig som er tilrettelagt for ung og gammel, tror han det vil være mulig å bo lenge i huset. Seniordelen får egen inngang.

– Dette har sikkert litt med min egen oppvekst der vi var flere generasjoner sammen. Samfunnet vil vi skal ta vare på hverandre, og jeg tror det er en god sak når flere generasjoner bor sammen. Jeg ser at det er et tap for den yngre generasjonen om de ikke er i nærheten av besteforeldre, sier Bård som er virksomhetsleder på Gåsbakken skole og barnehage.

Ferdig til sommeren

På gården Eidsvollan på Korsvegen er det meste av utvendig arbeid på huset med 245 kvadratmeter grunnflate i ferd med å være ferdig. Ansatte fra Trebetong som fikk oppdraget, holder på med innredninga. Bård forteller at ferdigstillelse til sommerferien er kontraktsfestet.

– Det var litt rart da trønderlåna ble revet, og de to epletrærne ble saget ned. Mye av det som var inne i låna, er tatt vare på og jeg håper at disse gjenstandene kan komme tilbake til det nye huset. Låna hadde ei finstue, og flere grupper kom for å se på den, sier Borghild.

Borghild var tre måneder da familien flyttet til Hølonda. I trønderlåna var de tre generasjoner med besteforeldre, foreldrene til Borghild og to barn. I tillegg bodde det dreng og taus i låna. Da Borghild var 18 år, flyttet hun hjemmefra for å ta utdanning. Først utdanning i barselpleie, så sykepleien og deretter jordmorskole. Hun giftet seg, og familien bodde i Snertingdal i 10 år og Hemne tre år før turen gikk tilbake til Hølonda etter at ektemannen fikk arbeid i Trondheim.

Mens Borghild og ektemannen bygde egen bolig på haugen overfor låna, bodde de i trønderlåna. Etter seks år i låna der det også da var tre generasjoner, flyttet de inn i huset på haugen.

– Det ble aldri ordentlig jul uten at vi feiret hos besteforeldrene, forteller Bård.

Fikk avslag

Bård bodde i huset på haugen fra han var ni år til ut i ungdomstida, og i 2008 flyttet han tilbake til Korsvegen. Minnet om de tre generasjonene i låna satt sterkt i, og Bård begynte å sysle med planer om å renovere trønderlåna.

– Så datt fjøset ned i 2009, og planene ble lagt vekk. I 2014 tok vi valget om å ta ned låna. Da vi fant ut at vi skulle bygge på tomta, ønsket vi å ha en flermannsbolig. Melhus kommune ga avslag, men da vi klaget, fikk vi medhold hos politikerne, sier Bård.

Bård og samboeren Marit har til sammen sju egne barn. Én av dem er Bårds sønn Bård André (13) som ønsker seg et rom med grotte.

– Jeg gleder meg også til å få fiber, forklarer Bård André.

Hvor mange som skal bo i huset når det står ferdig, er ifølge Bård ikke helt avklart. For tida bor han i en enebolig som tidligere var bebodd av en onkel.

– Jeg har så mange barn, og noen av dem vil sikkert bo sammen med oss. Om det blir ledig plass i huset, kan vi leie ut. Borghild har fått tilbud om å bo i huset her, sier Bård. På gården Eidsvollan er det i dag flere bygninger som eneboliger, stabbur og driftsbygning.

– Jeg er ekstra glad for å skape liv og røre på gården, og her har vi jo hester og høner. Vi gjenskaper det livet som har vært gjennom 150 år, forklarer Bård.

Byggefirmaet

Trebetong er hovedentreprenør, og fikk oppdraget etter at Bård spurte flere firma om de ville gi tilbud. Bård Iversen har tegnet huset, mens Ole Anders Konstad er hovedbas, Chris Gjøran Buklev er nestkommanderende og Emil Bakken er tømrerlærling.

– Hvor mye koster huset?

– Det er et dyrt prosjekt, og jeg vil ikke si hva som blir totalprisen. Men deler enn opp kostnaden pr. kvadratmeter, blir det ikke så dyrt. Det er prisgunstig for meg å eie grunnen og jeg har gjort mye selv med tilrettelegging. Dessuten får jeg litt tilskudd fra Enova til enøktiltak, forteller Bård.