Hver tredje jobber innen landbruk

Ingen kommuner i Sør-Trøndelag har prosentvis flere sysselsatte innen landbruk enn Midtre Gauldal.

DYR PÅ BEITE: Melkeproduksjon er en svært viktig næring i Midtre Gauldal. Bildet er fra Synnerdalen.  Foto: Gunn Heidi Nakrem

Nyheter

36 prosent eller drøyt hver tredje yrkesaktiv i Midtre Gauldal jobber innenfor landbruk. Det gir kommunen en posisjon nummer 1 i Sør-Trøndelag når det gjelder prosentvis sysselsatte innen landbruk ifølge Trøndelag Forskning og Utvikling. En viktig forklaring er produksjon av melk, fjørfe og egg. I tillegg til produksjonen på gårder, gir har kommunen også mange arbeidsplasser på Norsk Kylling og gjennom transport av landbruksprodukter.

281 jordbruksbedrifter

I Midtre Gauldal er 223 sysselsatt innen jordbruk, 22 innen skogbruk. 1103 arbeidsplasser kan knyttes til landbruket. Verdiskapninga av jordbruket er 122,9 millioner kroner (2015), mens skogbruket sto for 10,8 millioner.

Av dette kom halvparten av verdiskapninga i jordbruket fra melkeproduksjon, mens sauehold ga 19,4 millioner kroner. Fjørfe og egg ga 17,7 millioner kroner, mens svin sto for 3,6 millioner kroner. Korn, potet, hagebruk, birøkt og pelsdyr ga også inntekter, men i mindre skala. Midtre Gauldal har 811 landbrukseiendommer og 281 jordbruksbedrifter.


Hver fjerde innen landbruk

Melhus har 1510 registrerte bedrifter, og av disse er hver fjerde innen landbruk.

 

Melhus har 10 prosent av yrkesaktive sysselsatt innen landbruk, og kommer på 17. plass i fylket. En tiendepart av arealet i Melhus er jordbruksareal. På bunn ligger Frøya med Trondheim, Hitra og Klæbu hakk i hæl.


Hva skal Melhus være?

Melhus skal først og fremst være en landbrukskommune, mener enkelte politikere.

 

Fylkeskommunen er fornøyd med å ha fått kunnskapsgrunnlag for landbruket, og peker på at landbruket er viktig også for sysselsetting i bygdene og for kulturlandskapspleie. Ambisjonen til fylkeskommunen er at Trøndelag skal være matregion nummer 1.

Milliarder

Verdiskapninga av primærlandbruket i Trøndelag utgjør omtrent fire milliarder kroner, og av dette utgjør tradisjonelt jordbruk 3,2 milliarder kroner. Pelsdyrhold står for 18 millioner, reindrift 29 millioner, tradisjonelt skogbruk 300 millioner, tilleggsnæringer 400 millioner og spesialiserte tjenester 138 millioner kroner.

Av de 3,2 milliardene i årlig verdiskapning fra tradisjonelt landbruk, kommer 0,6 milliarder kroner fra melkeproduksjon. Fjørfeproduksjon og eggproduksjon står for 210,2 millioner kroner, mens sau står for 299,4 millioner kroner. Korn og potet gir 249,9 millioner kroner i verdiskapning mens birøkt og pelsdyr gir 22 millioner. Resten er hagebruk (grønnsaker og bær) og svineproduksjon.


– Vi skulle hatt en blågrønn regjering

Statsråd Per Sandberg (Frp) besøkte Skjetlein videregående skole, og mener at både blå og grønn næring har mye til felles.

 

Landbruk er ifølge Trøndelag Forskning og Utvikling fortsatt Trøndelag største næring, mens fiskeri/havbruk nærmer seg i betydning. Videre slår Trøndelag Forskning og Utvikling fast at enkelte kommuner er svært landbruksavhengige.


Nå har Norsk Kylling valgt fabrikktomt

Havner i Orkdal, hvis protestene ikke vinner fram.