For 299 år siden kom den svenske 11-årige Anders inn på gården Nyhus på Ler. Gårdskona spurte om hvorfor han var så trist.
– Konungen er død, svarte gutten som var oppasser for en offiser.
Dødsmarsjen
Kongen var den svenske Karl den 12. som ble drept 11. desember (30. november etter svensk kalender) på Fredriksten festning i Halden (Fredrikshald). Da det ble kjent at kongen var død, fikk general Carl Gustaf Armfeldt ordre om å trekke tilbake til Sverige. 3000 soldater døde i fjellene mellom Tydal og Handöl etter at de havnet i en tre dager lang snøstorm. Før denne tragedien, oppholdt Armfeldts soldater seg blant annet i Melhus og på Støren.
Torsdag kveld hadde Melhus historielag Armfeldts hærtog i Trøndelag som tema siden det er 300 år siden general Carl Gustav Armfeldt gikk med flere tusen soldater over svenskegrensa med mål om å ta Trondhjem.
Fullsatt auditorium
Rundt 120 personer møtte opp på medlemsmøtet til Melhus historielag, og leder Bjarne Sommersel er svært fornøyd med det store oppmøtet. Forfatter Frode Lindgjerdet fortalte under møtet som var på Trøndertun folkehøgskole, om de utfordringene soldatene møtte.
Hæren ble samlet i Duved på forsommeren i 1718, og i august tok hæren seg over til Verdal. Lindgjerdet fortalte at det var den lille istiden, og at det fort ble kaldt og surt. Soldatene trengte mat, klær og hester. Norge var et fattig og grisgrendt land.
Plyndring
Armfeldts hær lyktes ikke med å innta Trondhjem. Året før var det også svensk forsøk på å ta Norge. Soldatene oppholdt seg i Melhus i én måned, og det satte preg på stedet. Mye av tida var de på Melhus prestegård, men de var også innom andre gårder som Rate, på Nyhus og på Hølonda.
– Når de trekker seg ut av Melhus, etterlater de seg ei bygd i ruiner. Av 138 fullgårder var 137 gårder påført skade, fortalte Lindgjerdet.
Ikke bare plyndret soldatene gårdene. Også bruer, skigarder, staurer og et kapell ble brent.
Soldatene brøt opp fra Melhus og Støren, og satte kursen mot Haltdalen. Nyttårsaften 1718 begynte de ferden over fjellet. Av de få som kom fram til Handöl, hadde mange alvorlige frostskader. Forfatter Lindgjerdet minnet om at dette ikke var ei tid med Gore-Tex og varme vinterklær, og at soldatene fra før kunne være svekket av sykdommer og underernæring. Sivilbefolkninga led under at gårder var plyndret og på grunn av at sykdommer ble spredt. En annen side av krigføringa var at soldatene ikke fikk gifte seg. Først i 1724 så det ut til at samfunnet var kommet seg i hektene igjen.
Går i Armfeldts fotspor
Skadetakst
Etter hærtoget ble det holdt skadetakst, og bøndene fikk kompensasjon i form av ettergivelser av skatter. Imidlertid var kompensasjonen under en tiendepart av det de hadde mistet. I Melhus beløp skadene seg til 15.801 riksdaler, og ett eksempel er Skjetnangårdene som hadde skader for 250 riksdaler. For å illustrere hvor mye dette var, viste Lindgjerdet til at ei ku kostet fem riksdaler.
Hesjet høy til Armfeldt-markering
I anledning 300-årsmarkeringa for karolinernes dødsmarsj blir det flere arrangementer rundt omkring. Trøndelag kjørelag skal ha et stopp ved Prestegårdslåna i Melhus under kjøreturen Armfeldt og soldatene fulgte. Asbjørn Furunes har opplyst at det 24. august neste år blir marsj i Armfeldts fotspor, og før marsjen blir det et tablå utendørs ved Gauldal skole og kultursenter og prestegården. I mange år er spelet Elden oppført på Røros, og dette handler om karolinernes hærtog og dødsmarsj. I Åre er det reist et stort monument til minne om de tusenvis av soldatene som døde på hjemveien fra Norge til Sverige.
Under medlemsmøtet var det også utdeling av historielagets Melhusbyggen, og redaktør Signy Ryther Overbye ble takket for innsatsen. Bladet har mange skribenter, og innholdet er variert fra gårdshistorie til beretning om glassmosaikken på Gimse skole. Overbye reiste spørsmålet om noen skal ta vare på glassmosaikken.
Ronald Nygård orienterte om turen 2. mai til Russland. Turen er en del av Sagauka til Melhus kommune, og går til byen sønnen til Håkon jarl herjet i etter at faren Håkon jarl ble hodekappet i Melhus. Håkon jarls fall førte til at Olav Tryggvason kunne tre fram.