I alle år har Presttrøa barnehage i Melhus brukt plastposer for å pakke inn våte og skitne klær som sendes med foreldrene heim etter endt dag. Nå er det slutt på plastposene, og et tøynett til flergangsbruk er innført.

– Plastposene har vært et stort søppelproblem. Én pose for hvert barn pr. dag høres kanskje ikke så mye ut, men til sammen blir det kjempestore mengder, sier styrer Eva Aaslund Setsaas, og regner seg raskt fram til 15.000 poser i året.

Gjenbruk

De nye tøyposene er personlige, og blir med tilbake til barnehagen neste morgen, med ekstra klær og det ungene trenger. Når posene blir skitne vaskes de i vaskemaskina heime, men som regel er det nok å riste ut sand og lort. Posene tåler å bli brukt i flere år, og med en navnelapp som kan fjernes er posen klar for ny eier når barnet slutter i barnehagen.

Barnehagen tok i bruk tøyposene for tre uker siden, og foreldrene har lært seg å bruke posen, og tar den med til barnehagen hver morgen.

– Hva skjer hvis ikke?

– Nei, da må foreldrene ta imot blaute klær og skitne støvler rett i handa, forklarer styreren.

Kun hvis det er snakk om klær som er tilskitnet av spy og avføring brukes fortsatt plastposer. Av hygieniske årsaker blir ikke tøyposen brukt da, forklarer Eva.

Hun sier ordninga med gjenbruksnett er godt mottatt. Foreldrene synes det er praktisk og greit, og ser fordelene med å unngå plast som går til avfall hver dag.

Respekt for alt som lever

Presttrøa barnehage har viktige mål om å være miljøvennlig og ta vare på naturen. I de overordnede retningslinjene heter det: «Vi skal ha respekt for det som lever og hjelpe til så alt har gode levekår.» Dette er ikke bare en festtale og fine ord.

Allerede i 2013 ble barnehagen miljøsertifisert gjennom Grønt Flagg, som er en internasjonal sertifiseringsordning for skoler og barnehager gjennom organisasjonen Foundation for Environmental Education (FEE). Presttrøa er én av to kommunale barnehager i Melhus som har innført denne ordninga. Den andre er Gimsøya barnehage, som også er sertifisert i Grønt Flagg.

Å bytte ut plastposene med tøynett er ett av tiltakene Grønt Flagg oppfordrer til.

Tenker miljø

– I alle sammenhenger tenker vi miljø, og denne bevisstgjøringa preger alt vi gjør, også overfor ungene. Vi er bevisst på å skape motivasjon og gode holdninger, og når vi lager rapporter får ungene bli med på å beskrive statusen i barnehagen, sier Eva Aaslund Setsaas.

Hun forteller at de er den første barnehagen i Melhus kommune som innfører tøyposer til skifteklær.

– Det hadde vært fint om alle barnehagene hadde fått slike nett, uavhengig av tilknytninga til Grønt Flagg. Jeg var i kontakt med kommunen for å få sydd slike nett før tilbudet kom gjennom Grønt Flagg, men jeg lyktes ikke å få det til. Det strandet visst på å få noen til å sy nettene, forteller styreren.

Miljøarbeidet ved Presttrøa barnehage fører til bevisstgjøring rundt bruk av strøm. Lys slukkes når rommene forlates, og varmeovnene skrus av når de lufter. Eva Aaslund Setsaas blar i permen der ungene har krysset av med smilefjes eller surfjes over tiltak de gjør. Her er det smil på hver eneste side. To surfjes finner hun. Det er ved spørsmålene «Har dere strømpoliti?» og «Bruker dere tegnearkene på begge sider?»

Miljøengasjementet fører også til at de plukker søppel når de er på tur. De komposterer avfall, har egen kokk og avtale med en bonde i nærheten om å dyrke poteter.

Trønderbladet skrev om kokken i Presttrøa barnehage i fjor:

Barnehagen velger seg også et tema for hvert år som gir dem ekstra innsikt i natur og miljø. For 2017 er temaet «Humler og bier». De lærer om insektenes liv, og den store betydninga de har for alt som vokser i naturen. Ungene har laget insekthotell som skal settes opp ute, og mange har jobbet med årets julegave som er en spennende bolig for disse småkrypene.

Natur på nært hold

Da barnehagen startet arbeidet med Grønt Flagg i 2013 dyrket de grønnsaker. Året etter satte de opp fuglekasser og lærte om fuglene. En av fuglekassene har kamera med direkte overføring av livet på innsida. Deretter hadde de et år hvor de fulgte Trøbekkens liv. Denne bekken krysser de på veg til leikeplassen i skogen, og ungene fikk lære at en bekk ikke bare er en bekk. I fjor hadde de fokus på plantelivet i nærheten av barnehagen, hvor de blant annet lærte om spiselige vekster og tok dem i bruk.

– Ungene får et bevisst forhold til naturen gjennom det vi gjør, og vi tror at dette skaper holdninger for resten av livet, sier Eva Aaslund Satsaas.