Niklas Moen Bjerkenås er nemlig elev ved smedskolen på Dovre der elevene sist uke laget jernroser til 22. juli-monumentet. Skolen som er en del av Hjerleid skole- og håndverkssenter, bidro også med roser for noen år siden. Det har med andre ord tatt lang tid siden prosjektet startet med at 800 smeder fra 24 land laget roser like etter tragedien. Ofre og pårørende har også smidd roser til det samme formålet.

Solidaritet og kjærlighet

- Det er svært givende å kunne bidra til en så god sak der omtanke og solidaritet står i sentrum. Ikke minst er det en protest mot terror, sier Niklas Moen Bjerkenås. Læreren hans på Dovre, Karl Pedersen, er én av dem som har jobbet hardt for å realisere minnesmerket i Oslo.

- Under mottoet «Sammen mot vold og terror» er dette et uttrykk for solidaritet og kjærlighet til vår klode, sier Pedersen, som forteller at elevene har vist glødende interesse for prosjektet.

1.100 jernroser smidd av kunstnere over hele verden skal samles til et minnemonument for 22. juli og plasseres utenfor Domkirken i Oslo. I et og et halvt år har smed Tobbe Malm og hans kollega Tone Mørk Karlsrud forsøkt å få et svar fra Oslo kommune om hvor de kan plassere et minnesmerke de skal sette sammen av over 1.000 jernroser de har fått tilsendt av folk fra hele verden.

Forrige uke ble Oslo kommune, Kirken og Malm enige om at minnesmerket hører hjemme på plenen utenfor Domkirken, ifølge Aftenposten. Det skjer etter at domprost i Oslo, Anne May Grasaas, i sommer foreslo at minnesmerket kunne plasseres her, hvor rosehavet først oppsto. Fortsatt er det temaer det gjenstår å bli enige om, som for eksempel hvordan minnesmerket skal se ut.

Tidlig interessert

At Niklas ønsker å bli smed, er slett ikke tilfeldig. Han forteller at faren, som er møbelsnekker, har vært en viktig inspirator. Interessen for håndverk kom derfor i svært unge år, og han legger ikke skjul på at han er arvelig beriket med god støtte på hjemmebane. Blant annet er mora glad for at han satser på noe så genuint som det eldgamle smedfaget.

- Allerede i 8. klasse bestemte jeg meg for å bli smed. Og takket være en veldig flink lærer her på Dovre har jeg lært mye allerede, og jeg trives utrolig godt. Endelig er skole artig, sier Niklas Moen Bjerkenås, som legger til at VG1 TIP ved Gauldal videregående skole også var et svært godt skoleår.

Mer praktisk skole

- Året på Støren og den korte tida på Dovre har uten tvil vært den mest lærerike perioden i livet mitt, sier den unge mannen fra Gåsbakken som mener at grunnskolen er alt for teoretisk. Noe som igjen fører til frafall på videregående.

- Mange har blitt lei skole fordi de ikke har fått muligheten til å utvikle sine praktiske evner, sier Niklas. Og han er slett ikke aleine om denne oppfatningen. De fleste som er innom håndverksmiljøet på Dovre, uansett bakgrunn, mener at praktisk læring er mangelvare i norsk skole. Mange hevder også at man forstår lettere det teoretiske dersom man går via det praktiske. Men det som i alle fall er helt sikkert, er at den unge trønderen nå har det på g. Noe som også gir uttelling hos læreren.

- Niklas arbeider selvstendig og han gjør en veldig god jobb. Dessuten tør han å gjøre feil. Noe som er viktig for å kunne bli en god smed, sier Karl Pedersen.

Det bør også nevnes at Niklas Moen Bjerkenås går på en skole hvor tradisjonene sitter i veggene. Ja, helt tilbake til 1886 da Hjerleid var den første håndverksskolen i landet. Foruten smeder er han også omgitt av treskjærere, møbelsnekkere og laftere. Ikke rart at han har det som plommen i egget.