Oppe i dagen

Kulturminne fra bergverkstida

Funnstedet ble merket med noen steiner, og slegga har i ettertid ligget på stedet i noen uker. Soknedal Historie- og Museumslag har også engasjert seg i saken. Spørsmålet som reiste seg var hva som skulle skje med slegga, for den ville nok ikke tåle å ligge så altfor lenge ute høyt til fjells, uten å ta skade av vær og vind.

Gruvedrift

Det finnes i dag ikke mye viten om gruvedrifta i området rundt Gruvhøgda. Men, både navnet Gruvhøgda og tegn i terrenget tyder på at det har foregått gruvedrift. Her er det en tipp med mye rødlig stein som ser ut til å ha blitt utsatt for varme. Et annet tegn er at det i nærheten er tydelige spor av ei hustuft i stein som har blitt plassert i ly for nordavinden og vitner om menneskelig aktivitet for lenge siden. Noen gruveinngang er ikke synlig i dag, men det spekuleres på om Gruvartjønna som ligger like ved, kan skjule hemmeligheten.

Mye slit

Det man tror er at i det i løpet av tidsrommet 1660 fram til begynnelsen av 1700 kan det ha blitt gjort forsøk på å ta ut kopperholdig malm på Gruvhøgda, for da var Bjørndalen Grube på Håkkådalen i drift. Tøffe tak var det for de som arbeidet med dette, for det måtte foregå på vinters tid, da føret var sånn at de kunne kjøre med hest innover fjellet. På sleden måtte det være opplesset ved i form av vedstranger på én meters lengde som skulle brukes til fyrsetting. Denne metoden ble brukt før krutt og dynamitt kom på banen. Gangen i arbeidet var at veden ble reist opp mot gruveveggen, og der ble det fyrt opp et kraftig bål, for at fjellet skulle bli så oppvarmet at det slo sprekker.

Mens fjellveggen ennå var varm ble det slått med slegge på fjellet, for å få malmen til å løsne. Malmen ble så kjørt med hest og slede til smeltehytta i Endalen i Budal.

Svovel

- Ettersom det ikke er funnet gruvenedgang i området, er en annen trolig mulighet at malmletinga foregikk i såkalte dagbrudd, forteller Per E. Ekle, leder for Soknedal Historie- og Museumslag. Etter at malmen var brutt løs fra berget, ble den sortert fra gråberget. Med hammer ble bergstykkene slått fra hverandre og malmen sortert ut. Deretter ble malmen røstet. Denne brenningen av malm foregikk i friluft. Grovknust malm ble lagt i store hauger, eller røstbenker, på et underlag av ved. Formålet med røstingen var først og fremst å drive ut mest mulig svovel. Om lag 10 meter fra funnstedet av slegga var det en kraftig fordypning i terrenget. Dette kan, for alt vi vet, være spor etter en røstbenk.

Slegga skal vises fram

- Denne slegga er litt av funn, sier Per E. Ekle: - Jeg har tatt kontakt med de rette instanser i Sør-Trøndelag fylkeskommune og Vitenskapsmuseet, for å forhøre meg om eierforholdet og hva som skal skje med slegga. I svaret jeg mottok fikk jeg beskjed om å hente slegga ved første anledning, tilføyer han.

Det framgår også at løsfunn av redskaper som kan dateres til å være yngre enn år 1537, ikke er innleveringspliktige til staten. Det betyr i praksis at det er finneren som bestemmer hva som skal skje med slegga. Vitenskapsmuseet har ytret ønske om å ta funnet inn i sine samlinger, men finneren Even Petter Bjerkset mener at slegga hører til og skal fortsatt bli i Soknedal. Det er hans ønske at den føres tilbake til området der den ble funnet og bli plassert i en glassmonter på veggen i Gjetarhytta, som ligger omkring 30 minutters gange fra Gruvhøgda og er ei åpen fjellbu som eies av Soknedal Fjellstyre.

Hvis det skulle være noen som vet noe og har flere opplysninger omkring gruvedrifta på Gruvhøgda, oppfordres de til å ta kontakt med historielaget. Det blir anledning til å se slegga på standen til Soknedal Historie- og Museumslag på bygdedagen i Soknedal, som er utsatt til lørdag den 14. oktober.