Tommelfingerregelen er at temperaturen blir lavere og lavere jo lenger opp i høyden man beveger seg. Som vi vet, finnes det ingen regel uten unntak, og det gjelder også denne. Når temperaturen er kaldere nær overflaten, enn lenger opp i høyden, har vi det som på fagspråket kalles en inversjon.

Tåke

Tåke er rett og slett en sky som har kontakt med bakken, så å skille mellom disse to er ikke alltid like enkelt. Skylaget defineres også som tåke om det er i kontakt med for eksempel fjell, eller dalsider.

Dannelsen av tåke og skyer skjer når vanndampen i lufta når et visst punkt, som kalles metningspunktet. Da vil vanndampen kondenseres, altså omgjøres til væske. Jo kaldere det er i lufta, jo nærmere dette punktet vil vanndampen være, noe som altså betyr at det vanligste er at skyer og tåke dannes lenger opp i lufta, og ikke slik som på bildet hvor tåka ligger lavt med et skyfritt parti over seg.

Når vi derimot har en inversjon, hvor lufta er kaldere nær overflaten, kan det oppstå tåke som ligger lavt, slik som det ofte gjør på Melhus. Slik inversjon oppstår ofte i dalfører eller større fordypninger i terrenget, og skjer ofte om himmelen er skyfri over natten. Hvis himmelen er skyfri om natten vil stor utstråling avkjøle bakken og lufta like over. I tillegg kan kald luft komme sigende ned dalsider og samle seg i bunnen. Dette vil skape tåke, om da lufta er fuktig og når sitt metningspunkt.

Tåka forsvinner

Det tar ikke lang tid utpå dagen før man kan se at dette tåkelaget har forsvunnet. Dette skjer fort når sola tar tak, og temperaturen stiger, samtidig som at temperaturforskjellene blir mer som normalt igjen. Tåke deles ofte inn i flere underkategorier, og slik tåke som dette, kalles strålingståke.

Dette fenomenet er altså grunnen til at man ofte ser tåke som ligger lavt over Melhus sentrum tidlig om morgenen. Strålingståke er et veldig vanlig morgenfenomen i dalbunner og flatland i Norge om sommeren, selv om den kanskje er enda vanligere om høsten.