– Forsøksfeltene vil bli brukt for å teste nye og innovative metoder i geoteknikk, sier prosjektleder Jean-Sebastien L'heureux fra Norges Geotekniske Institutt (NGI).
Fem aktører har fått 61 millioner kroner fra Forskningsrådet til prosjektet «Norsk geoforsøksfelt», og har selv sprøytet inn rundt 20 millioner kroner. De fem partnerne er NGI, Statens vegvesen, NTNU, Sintef og Universitetssentret på Svalbard (UNIS).
Samfunnsøkonomi
Hensikten med forskninga er blant annet å finne metoder som gjør veiprosjekter mer samfunnsøkonomiske lønnsomme samt å utvikle mer bærekraftige løsninger innenfor bygg og anlegg og redusere farer forårsaket av klimaendringer. Sikring av grunnforholdene som på Klett, koster millioner av kroner. Klett har store forekomster av kvikkleire, og det betyr omfattende rassikring og langvarig overvåkning for å hindre utglidninger under bygging av E6.
– Hvis vi med våre løsninger kan spare 10–20 prosent i veiprosjekter, er det millioner å spare på veiprosjekter og for samfunnet. Vi tenker ikke bare på veiprosjekter, men ser også for eksempel på fundamenteringsløsninger for vindmøller til havs. Det er enklere å teste forankringsmetoder på land før en begir seg ut på sjøen hvor det er flere hundre meter dypt og store kostnader for boreskip, sier L'heureux.
Ute på en av kornåkrene til Hans Ole Øwre Klomstad står det måleinstrumenter, og åkeren er en del av prosjektet. I det fjerne hører en larmen fra veibygginga på Klett. Prosjektleder L'heureux forteller at målet er at de utvalgte feltene skal vare i 20 år.
Jordtyper
Feltene som er opprettet, er representative for norske jordtyper og skal undersøkes for å finne ut hvilken bæreevne de har. Øysand er valgt ut som eksempel på sand, mens kvikkleire er tema på Tiller. Feltet i Halden består av silt, mens Onsøy har bløt leire. Feltet på Svalbard har permafrost, og undersøkes for å se på konsekvensene av global oppvarming.
– Vi var i dialog med Melhus kommune for å finne et egnet felt, og kommunen anbefalte Øysand. Det er veldig fint for oss som holder til i Trondheim, å være her fordi det er kort vei dit. Vi bruker en del ressurser på dette prosjektet, og kan ikke risikere at området skal brukes til noe annet om noen år. Grunneier Hans Ole Øwre Klomstad har vært svært behjelpelig, sier forskningslederen.
Klomstad synes det er spennende å ha et forskningsprosjekt på eiendommen, og han forteller at måleinstrumentene står i ytterkant av kornåkeren. Inntil 25 mål kan brukes til prosjektet, og forskningslederen har planer om å sette opp et lite servicebygg der de som deltar i forskninga, kan varme seg når været er ufyselig og for oppbevaring av instrumenter. Dessuten kan det komme opp en værstasjon – noe som er mangelvare i Melhus.
– Jeg er sikker på at de data vi henter, kan brukes på flere fagfelt. Derfor er det veldig viktig at alle data er åpne for alle, og vi kommer derfor til å ha en internettside der alle data blir tilgjengelige, forteller L'heureux.
Sa ja til næringsareal på Øysand