Det er mange veier til Rom, og det er det også til Øyberget. Fra Buviksida er det mest praktisk å kjøre fra Buvik kirke opp til Kvernberget, øst for kirka. Der er det mulig å gå opp til Øyberget både via en sti som går inn i marka fra gården Kvernbergsgjerdet, øverst i Kvernberget, eller ta en u-sving til høyre før du kommer så langt, og parkere på en parkeringsplass like etter denne svingen.

Les også: Gå pilegrimsleden gjennom hele Skaun

Herfra går det skogsvei/sti opp til Haugarommet, en gammel husmannsplass, noe det for øvrig er ganske mange av i dette området, uten at det nødvendigvis er så lett å se sporene uten at man leter.

Både stien fra Kvernberget og stien forbi Haugarommet er godt merket og synlige, og det er vanskelig å rote seg bort på veien mot Øyberget.

Fra Melhus-sida

Fra Norgrenda er det mulig å gå opp forbi gammelhusa på gården Grøset, og følge stien innover mot Onstjønna, men ta av til venstre på merket sti før du kommer så langt. Husk å ta av på skrå til høyre igjen rett etterpå, og ikke fortsett rett fram langs vinterløypa. Den er nemlig svært myrlendt på denne tiden av året, så om ikke multejakt er hovedformålet med turen, og støvlene behørig tatt på, anbefales den tørrere sommerstien.

Parkerer du ved Bjønnabakken på Øyåsbakkan, går stien derfra og opp forbi Onstjønna – Et sjarmerende lite tjern som er hyppig brukt til skøytebane av lokalbefolkningen om vinteren. Etter Onstjønna går stien inn på samme trasé som nevnt over, og forbi Haugarommet, og opp mot Øyberget.

Historisk mark

På veien passerer du blant annet en diger sten i konglomerat, en såkalt flyttblokk, som må ha havnet her en eller annen gang da isen flyttet på seg i forbindelse med den siste store istida. Slike stener var det knyttet mange sagn til i tidligere tider, og denne sies å skal ha vært kastet hit av trollet i Vassfjellet. Ser man på den åpne strekningen mot fjellet herfra, så er ikke det helt ulogisk.

Den tidligere husmannsplassen Langberga ligger også langs denne stien. Her vises det spor etter tidligere bebyggelse, i form av et lite kjellerhull, rundt det som har vært grunnmuren på et lite hus. Kjellerhullet er dessverre lite synlig fra stien i dag.

Ane Langberga bodde på denne husmannsplassen fram til hun døde i 1909, og hun var den siste husmannen i disse markene.

Oppe på Øyberget er utsikten slående ned mot Øysand, og midtsommers er det under fire timer mellom solnedgang og soloppgang på denne toppen.