Statens Filmsentral sikret i 1978 viktig dokumentasjon om hvordan budalsstolen ble laget. De fikk 79 år gamle Svein Budal til å vise teknikken i et gammeldags snekkerverksted, hvor maskinene ble drevet med stasjonærmotor og reimdrift i taket. I en 14 minutter lang film vises alle detaljer som ligger bak produksjonen av den tradisjonelle budalsstolen.

Ulike tresorter

Stolen ble laget av lokalt materiale, som ble hentet i skogene i Budalen. Det var selje eller rogn i ryggbuen, og furu i setet, limt sammen av varmt hornlim.

Svein Budal laget sin første stol før han ble konfirmert, fortelles det i filmen. Før 1930, da elektrisiteten kom, ble alle redskap drevet for hånd, eller med foten, slik dreibenken ble.

Viktig attåtnæring

Svein Budal forteller i filmen at det ble laget budalsstoler på svært mange gårdsbruk i Budalen. Dette var ei viktig attåtnæring til gårdsdrifta, og særlig om vinteren. Det ble ofte laget 10-12 stoler i slengen, for å få en rasjonell produksjon. Stolene ble solgt lokalt, eller fra samvirkelag og husflidsutsalg. Mange dro også på markeder som St. Hans-martnan i Trondheim eller på Rørosmartnan.

Strid om varemerket

Budal Bygdeutvikling ønsker å få varemerkerettighetene til Budalsstolen, og det er opprettet egen nettside for den originale budalsstolen.

Se filmen i bildet ovenfor, eller her på Youtube.

Svein Budal var født i 1899, og viste i en film fra 1978 hvordan han laget budalsstoler. Foto fra Statens Filmsentral.
Den spesielle ryggbuen ble bøyd etter å ha blitt varmet i vannbad. Svein Budal fortalte at materialet var selje eller rogn. Andre kilder opplyser at hegg og bjørk også var brukt. For å få den spesielle formen ble stanga bøyd rundt ei såkalt "båggåkrangle". Foto fra Statens Filmsentral.