– Det skjærer seg nå.

– Jeg syns vi blir overkjørt.

– Når det ikke er kvikkleire eller rødlista arter, drar innsigelseskameratene inn andre argumenter.

Slik lyder tre hjertesukk. De kommer fra en bedriftsleder på Støren, en Sp-ordfører i Midtre Gauldal og en høyrepolitiker i Melhus. Alle tre gir uttrykk for oppgitthet og frustrasjon, og i løpet de siste dagene har de fått det ut i Trønderbladet.

På Støren har Gildset Transport fått kjøpe tomt av Midtre Gauldal kommune, men den avtalen gjelder ikke lenger ettersom det skal bygges E6-tunnel og Statsforvalteren har sagt at tomtekjøpet er ugyldig, og det er et endelig vedtak. Gildset som hadde tenkt å utvide og ansette fem – seks personer, kan bare håpe på at tunnelplanene blir endret. Han får ikke engang bygge nytt på tomta han eier i dag, på grunn av ny E6.

Det høres ut som maktesløshet, over at avgjørelser som blir tatt i Melhus eller Midtre Gauldal, ikke teller noe. For, siste ord blir sagt hos Statsforvalteren, NVE eller i et departement i Oslo.

I Melhus er Mikal Kvaal (H) også oppgitt, når kommunen har planene klare for to massedeponi, men blir stoppet av innsigelser. Den ene gangen er det Statsforvalteren som sier nei, neste gang er det NVE. Vedtakene om å anlegge de to deponiene blir sendt til Oslo, og der har den ene saken ligget et par år nå. Nylig ble den andre saken sendt sørover, på tross av et nesten enstemmig vedtak i Melhus kommunestyre, som ikke er godkjent. Det er bare å vente på svar, og smøre seg med tålmodighet.

Et kommunestyre har så klart ikke alltid fasiten. Demokratiet er heller ikke ufeilbarlig. For eksempel er det ikke alltid så lett å være kjerringa mot strømmen når flertallet er positivt innstilt. Når du vet at Statsforvalteren likevel setter ned foten, kan du trygt følge strømmen.

Per Arvid Gildset sier han har forståelse for at lokale interesser noen ganger må vike for de nasjonale, og det har nok Mikal Kvaal også, og de fleste av oss.

Men, det er ikke like lett å begripe at viktige avgjørelser i Melhus eller på Støren, så ofte må godkjennes på et kontor i Oslo, kanskje av noen som knapt nok vet hvor Udduvoll eller Liøya er.