Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for debattantens egen holdning

Skrevet av Harald Aksnes Karmhus, styremedlem i Trondheim SV

I innlegget«Er det sant at dere bare bryr dere om de rike?» i Trønderbladet prøver Høyres Guro Angell Gimse å svare på dette spørsmålet som hun skal ha fått fra en 13 år gammel gutt hun møtte på stand for Høyre.

En nyhetssak fra søndag 5. september sår tvil om denne opplevelsen på stand, da flere Høyre-politikere har hatt tilsynelatende svært like opplevelser. Men om innlegget er basert på et møte med en 13-åring, en 70-åring, eller en fiktiv person, skal jeg uansett ta Gimses innlegg på alvor.

Innleggets situasjonsbeskrivelse av skole, ulikhet og arbeidsliv er betydelig bedre enn svarene hun og Høyre gir.

Gimse skriver at mange familier med vedvarende lavinntekt (på folkemunne kalt fattigdom) befinner seg i denne situasjonen fordi en eller begge foreldre ikke er i jobb. Videre skriver hun at forskjellene i samfunnet ofte går mellom de som har jobb og de som ikke har det.

Når det gjelder løsningen på dette, er Høyres svar: «Vi har derfor kommet med en integreringsstrategi og satt i gang en omfattende inkluderingsdugnad, slik at personer med hull i CV-en og nedsatt funksjonsevne skal få mulighet til å komme i jobb».

Dette er i seg selv vel og bra, men hva med alle de som på grunn av sykdom eller skade ikke kan stå i arbeid? Dette er en gruppe som gang på gang overses i Høyres løsninger. Dersom folk er fattige fordi de ikkekan delta i arbeidslivet, er det noe alvorlig feil med dagens system. Maria Kjos Fonn formulerte dette treffende i en kommentar i Aftenposten: «[...] å være i stand til å jobbe hver dag er først og fremst et privilegium, ikke en prestasjon». Bare fordi en person er så uheldig å bli syk, skal ikke personen måtte leve i fattigdom.

Vi i SV mener det trengs drastisk omlegging av politikken knyttet til NAV, AAP, karensår og sosialhjelp. SV vil reversere regjeringas usosiale kutt og gjennomføre en tillitsreform i NAV – og i tillegg styrke vilkårene for dem som trenger velferdsstaten mest.

Møtt med slike argumenter er Høyres svar ofte at «det skal lønne seg å jobbe». Dette er en floskel brukt til det kjedsommelige som virker fordummende på debatten fordi ingen er uenige i dette. Det lønner seg å jobbe i dag, og det vil også lønne seg å jobbe selv om vi løfter mennesker som ikke kan delta i arbeidslivet over fattigdomsgrensa. At syke skal måtte oppdra barn i fattigdom i Norge, kan ikke velferdsstaten være bekjent av.

Den andre løsningen Gimse og Høyre skisserer for å få bukt med økende ulikhet, er skole. Ja, en god skole er et effektivt og utjevnende tiltak, og helt grunnleggende for å gi alle like muligheter. Problemet med dette svaret er at Høyre ikke tar tilstrekkelig innover seg hvordan sosioøkonomisk status, utdanningsnivå og helse henger sammen, samt går i arv.

Vi klarer ikke motvirke fattigdom og økende sosioøkonomiske forskjeller bare gjennom en god skole. SV mener dette også må gjøres gjennom arbeids- og sosialpolitikk, og en mer omfordelende skattepolitikk.

Forskning har vist oss at god råd og god helse henger tett sammen. Helsedirektoratet skriver: «[…] det er en lineær sammenheng mellom sosioøkonomisk status og helse: litt bedre sosioøkonomisk status gir (statistisk sett) litt bedre helse. Dette gjelder gjennom hele inntektsskalaen. På samme måte som de nest fattigste har bedre helse enn de fattigste, har de rikeste bedre helse enn de nest rikeste».

Har foreldrene dine god råd? Gratulerer, du vil mest sannsynlig leve et friskt liv, ta høy utdanning og selv ha god råd.

Et sitat fra den folkekjære danske artisten Kim Larsen lyder: «Jeg kan ikke forstå, hvad en regering skal gøre godt for, hvis det ikke er for at hjælpe de svage. De stærke skal sgu nok klare sig».

Vi som samfunn må stå opp for og hjelpe dem som sliter. Det skulle bare mangle. Derfor kjemper vi i SV mot de økende forskjellene.